Bevaring, formidling, interaksjon. Refleksjoner rundt arkivet som levende hus

  • Camilla Christensen
Emneord (Nøkkelord): arkivformidling, arkivbevaring, interaksjon

Sammendrag

Arkivenes samfunnsmandat er uløselig knyttet til deres rolle som vår kollektive kunnskapsbank, den demokratiske informasjonsfrihet og som historiske og kulturelle identitetsmarkører. Likevel må det kunne sies at arkivene fremdeles fremstår for mange som utilgjengelige og innesluttede institusjoner, i motsetning til sine "søsken", museene og bibliotekene. Ifølge Meld.St. 7 (2012-2013) er imidlertid målsettingen om at arkiv skal være tilgjengelig for flest mulig, uavhengig av forhåndskunnskap og tilpasningsbehov. Hvordan kan arkivinstitusjonene i større grad fremheve seg selv som levende, aktive samfunnsaktører? Hvordan står arkivformidling på brukernes premisser i konflikt med premisser vedrørende bevaring og proveniens? Denne artikkelen er basert på min eksamensoppgave i emnet Arkivformidling (Ark3200) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, avholdt våren 2016.

Forfatterbiografi

Camilla Christensen

Camilla Christensen arbeider som museumsformidler ved Norges Hjemmefrontmuseum, samt som omviser ved Åpent Slott. Hun har de siste årene også jobbet aktivt som frilansskribent og driver blant annet nettstedet www.legendsofthenorth.blogspot.com, der hun jobber med å oversette og formidle nordisk historie, folklore og kultur for et engelskspråklig publikum. Hun studerer for tiden arkivvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  

Publisert
2017-05-11
Hvordan referere
Christensen, C. (2017). Bevaring, formidling, interaksjon. Refleksjoner rundt arkivet som levende hus. Tidsskriftet Arkiv, 8(2). https://doi.org/10.7577/ta.2125
Seksjon
Fagartikkel