Universell utforming i arkitektpraksis – belyst gjennom to offentlige bygg

  • Inger-Marie Hølmebakk Stipendiat / SivilarkitektMNAL

Sammendrag

Med utgangspunkt i samtaler om prosjektering av kulturbygg søker denne artikkelen å belyse noen av de utfordringer som arkitekter står overfor ved strengere krav til universell utforming. Samtalene synliggjorde at tilgjengelighet har vært en kjent ramme­betingelse i prosjektering siden langt tilbake, men at kravet ikke har stått sentralt i rekken av mange krav. Bevissthet knyttet til areal og bevegelighet i forhold til rullestolbruk, synes langt større enn de sanselige aspektene ved arkitekturen relatert til syn, hørsel og orientering. Hvordan håndterer arkitekter kravet til universell utforming? Hva er arkitektenes utfordringer i møte med kravet? Universell utforming er kommet inn som del av et skjerpet lovverk innenfor antidiskrimineringslovgivning, med konsekvens for byggebransjen gjennom revisjon av plan- og bygningslov vedtatt hhv 27. juni 2008 for plandelen og 8. mai 2009 for byggesaksdelen. Hva ligger i direktivet og hvordan håndt­erer arkitekter dette?

Forfatterbiografi

Inger-Marie Hølmebakk, Stipendiat / SivilarkitektMNAL
Arkitektur- Og Designhøgskolen i Oslo Institutt for arkitektur
Publisert
2009-08-31
Hvordan referere
Hølmebakk, I.-M. (2009). Universell utforming i arkitektpraksis – belyst gjennom to offentlige bygg. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 2(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.58
Seksjon
Artikler