http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.930

Å etablere et akademisk formingsfaglig miljø. Tilbakeblikk på den tidlige fasen for hovedfag i forming

Laila Belinda Fauske
Omslagsbilde

Sammendrag

I 1976 ble hovedfag i forming startet opp ved to lærerutdanningsinstitusjoner i Norge. Studiet ble opprettet uten paralleller ved universitetene og skilte seg fra andre hovedfag ved å inkludere studentenes praktisk-estetiske arbeid. Frem til lærerutdanningsloven fra 1973 hadde ikke lærerskolene hatt anledning til å tilby hovedfag. Denne type studier hadde vært forbeholdt universitetene. Da den nye loven trådde i kraft ble lærerskolene møtt med krav om kvalitet og omfang tilsvarende tradisjonelle hovedfag, noe som var en utfordring for et fagmiljø uten en egen akademisk tradisjon. Denne artikkelen har som mål å belyse den tidlige fasen for hovedfag i forming med særlig vekt på utfordringene ved å inkludere det praktisk-estetiske arbeidet. Artikkelen tar utgangspunkt i rammeplanen fra 1976 og undersøker hvordan det praktisk-estetiske arbeidet er beskrevet i planen. Videre belyses grep fagmiljøet nyttiggjorde seg i den tidlige fasen med å etablere et eget akademisk formingsfaglig miljø. Kildematerialet er publiserte tekster og intervju av tre sentrale bidragsytere fra fagmiljøet. Utviklingen rundt hovedfagsstudiet drøftes i lys av konseptet knowledge building. I artikkelen belyses fagmiljøets samarbeid med universitetsmiljøet og med beslektede fagmiljø i Norden. Videre diskuteres begrepsutvikling og metodetenkning om praktisk-estetisk arbeid. Artikkelen argumenterer for at fagmiljøet i den tidlige fasen etterstrebet å utvikle et fruktbart akademisk formingsfaglig miljø som utfordret grensene for hva en til nå hadde ansett for å være ‘best practice’.

 

Emneord (Nøkkelord)

Hovedfag i forming, praktisk-estetisk arbeid, akademiske krav, Knowledge Building,

Fulltekst:

PDF


Copyright (c) 2014 Laila Belinda Fauske

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.