https://journals.hioa.no/index.php/information/issue/feed Nordic Journal of Art and Research 2019-07-09T11:27:49+02:00 Jan Sverre Knudsen jansk@oslomet.no Open Journal Systems <p><em>Nordic Journal of Art and Research</em> (tidligere <em>Information — Nordic Journal of Art and Research</em>) er et tverrfaglig, fagfellevurdert tidsskrift for kunst og forskning. Tidsskriftets mål er å spre kunnskap og erfaring fra forskning og utviklingsprosjekter innen kunstnerisk praksis og refleksjon, kunstutdanning, kunst- og kulturteori og relaterte områder.</p> https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/2679 Hva er meningen? – Momenter av nærvær i et kunstnerisk utviklingsarbeid 2019-07-09T11:27:49+02:00 Mimesis Heidi Dahlsveen heidi.dahlsveen@hioa.no <p>Denne artikkelen søker å forstå hva mening er i et kunstnerisk utviklingsarbeid. Videre ønsker artikkelen å bidra til en diskurs knyttet til dagens fortelleres arbeidsmetode mot et scenisk uttrykk. Det kunstneriske utviklingsarbeidet «23.27» var en musikalsk fortellerforestilling hvor en autobiografisk fortelling om «da Daniel døde» ble formidlet sammen med den norrøne myten om Balders død. Det metodiske arbeidet mot en forestilling befinner seg i gråsoner mellom hva som er en kunstnerisk prosess, hva som er det endelig produktet og hva som er kunstnerisk utviklingsarbeid. Artikkelen drøfter og skisserer deler av en prosess med fokus på nærvær mot en fortellerforestilling, der det settes opp ulike temaer for å forstå begrepet mening i lys av kunstnerisk utviklingsarbeid. Artikkelen ser også på nærværets betydning i forhold til å forstå mening.</p> 2019-03-26T09:22:14+01:00 Opphavsrett 2019 Mimesis Heidi Dahlsveen https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/3341 Teateranmeldelser som tekster i lærerutdanning – med utgangspunkt i Det Norske Teatrets Edda, 2017 2019-07-09T11:27:23+02:00 Stig Audun Eriksson stig.audun.eriksson@hvl.no Bjørg Oddrun Hallås bjorg.oddrun.hallas@hvl.no Eldar Heide eldar.heide@hvl.no Bente Opheim Brathetland bente.opheim.brathetland@hvl.no Per Bjørnar Grande per.bjornar.grande@hvl.no Mette Bøe Lyngstad mette.boe.lyngstad@hvl.no <p>I artikkelen diskuteres 8 anmeldelser av Det Norske Teatrets produksjon Edda i 2017. Artikkelen er utviklet kollektivt, på grunnlag av en felles interesse for myter og fortellinger, forankret i forskergruppen «Mytologi, eventyr og forteljing i danning og didaktikk» ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Forfatterne av artikkelen er forskere og lærerutdannere på ulike fagfelt. Det konkrete utgangspunktet er Robert Wilsons Edda-oppsetning, og anmeldelsene av den. Vår intensjon er å bidra til styrking av lærerstudentens kunst- og kulturkompetanse gjennom eksemplifisering av hvordan teateranmeldelser kan tas i bruk i undervisningssammenheng. Gjennom en hermeneutisk og didaktisk tilnærming, i lys av forfatternes ulike faglige ståsteder, drøfter vi hvordan man kan bruke anmeldelser som fagtekster. Selv om artikkelen relaterer seg til en spesiell oppsetning, kan den likevel benyttes som en eksemplarisk modell for hvordan lærerutdannere kan anvende teateranmeldelser i ulike fag – og kanskje i neste omgang også inspirere til å oppleve teater.</p> 2019-04-10T14:49:06+02:00 Opphavsrett 2019 Stig A Eriksson, Bjørg Oddrun Hallås, Eldar Heide, Bente Opheim Brathetland, Per Bjørnar Grande, Mette Bøe Lyngstad https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/3439 Tro, musikalske røtter og anerkjennelse i en krysskulturell kontekst 2019-07-09T11:26:57+02:00 Irene Trønnes Strøm stine.ellinggard@oslomet.no <p>Artikkelen dreier seg om betydningen av å anerkjenne egne og andres musikalske røtter. Utgangspunkt for tematikken er hvordan opplevelser av ubehag kan oppstå i situasjoner der religiøst musikalsk innhold er brakt spontant inn i undervisningen av musikklærerstudenter. Artikkelen bygger på erfaringer fra egen lærerutdanningspraksis og kvalitative data samlet inn i forbindelse med mitt doktorgradsprosjekt (Strøm, 2016). Intervjuer med ungdommer som vokser opp i en krysskulturell kontekst danner artikkelens kjerne. Disse dataene brukes for å belyse forholdet mellom religiøs tro og musikalsk identitet samt ressurser og utfordringer som noen av disse ungdommene kan kjenne på i utøvingen av sine musikalske aktørskap. Artikkelen anvender Stones’ (2005) strukturasjonsteori, kalt «strong structuration», som utgangspunkt for å si noe om forholdet mellom aktør og struktur. Jeg ønsker med denne artikkelen å argumentere for krysskulturbegrepets relevans i en musikkundervisningssammenheng samt bidra til økt forståelse for og anerkjennelse av elevers religiøse musikalske røtter og identitet i musikkfaget i grunnskolen.</p> 2019-06-17T13:36:17+02:00 Opphavsrett 2019 Irene Trønnes Strøm https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/2853 I kjønneste orden? 2019-07-09T11:26:31+02:00 Hilde Synnøve Blix hilde.blix@uit.no Lilli Mittner lilli.mittner@uit.no Rikke Gürgens Gjærum rikke.g.gjarum@uit.no <p>Denne artikkelen har som mål å bidra til diskusjoner om begrepet <em>kvalitet</em> slik det framkommer i bedømmelsesprosesser ved professor- og dosentopprykk, gjennom å utforske hvorvidt og hvordan kjønn har betydning for måten kvalitet vurderes og kommer til uttrykk på i slike prosesser. Studien er en analyse av dybdeintervjuer med fem erfarne komitémedlemmer i kunstutdanningsfeltet i Norge. Vår analyse av datamaterialet ledet til tre sentrale diskurser: kvalitetsdiskursen, kjønnsdiskursen og elitediskursen. Studien viser at komitémedlemmene operasjonaliserer sin<em> kvalitetsforståelse</em> med utgangspunkt i markører som arena, publikumstype, nyskaping, samarbeidsrelasjoner og egenart. Samtidig framhever informantene at kvalitetskriteriene i forskriften er for uklare. Disse vage kriteriene for opprykk, sammen med et dominerende elitistisk kunstsyn i kunstutdanningsfeltet, fører ifølge informantene til at de som allerede har definisjonsmakt fortsetter å forvalte rådende definisjoner av kvalitet. Informantene forteller at det er de spesifikt kunstfaglige kriteriene som er vanskeligst å konkretisere. Komitémedlemmene mener at kjønn har en betydning både for måten en bedømmer kvalitet på og måten en fremskriver kvalitet på i egen søknad. Studien viser et eksplisitt behov for tydelig artikulerte kriterier i forskriften for hva som konstituerer kvalitet i utøvende kunst på professor-/dosentnivå i Norge.</p> 2019-06-24T11:41:56+02:00 Opphavsrett 2019 Hilde Synnøve Blix, Lilli Mittner, Rikke Gürgens Gjærum