Nordic Journal of Art and Research https://journals.hioa.no/index.php/information <p><em>Nordic Journal of Art and Research</em> (tidligere <em>Information — Nordic Journal of Art and Research</em>) er et tverrfaglig, fagfellevurdert tidsskrift for kunst og forskning. Tidsskriftets mål er å spre kunnskap og erfaring fra forskning og utviklingsprosjekter innen kunstnerisk praksis og refleksjon, kunstutdanning, kunst- og kulturteori og relaterte områder.</p> nb-NO <p>Authors who publish with this journal agree to the following terms:</p><p>1: Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/" target="_new">Creative Commons Attribution License</a> that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.</p><p>2: Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.</p><p>3: Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See <a href="http://opcit.eprints.org/oacitation-biblio.html" target="_new">The Effect of Open Access</a>).</p> jansk@oslomet.no (Jan Sverre Knudsen) jansk@oslomet.no (Jan Sverre Knudsen) ti., 26 mars 2019 00:00:00 +0100 OJS 3.1.2.1 http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss 60 Hva er meningen? – Momenter av nærvær i et kunstnerisk utviklingsarbeid https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/2679 <p>Denne artikkelen søker å forstå hva mening er i et kunstnerisk utviklingsarbeid. Videre ønsker artikkelen å bidra til en diskurs knyttet til dagens fortelleres arbeidsmetode mot et scenisk uttrykk. Det kunstneriske utviklingsarbeidet «23.27» var en musikalsk fortellerforestilling hvor en autobiografisk fortelling om «da Daniel døde» ble formidlet sammen med den norrøne myten om Balders død. Det metodiske arbeidet mot en forestilling befinner seg i gråsoner mellom hva som er en kunstnerisk prosess, hva som er det endelig produktet og hva som er kunstnerisk utviklingsarbeid. Artikkelen drøfter og skisserer deler av en prosess med fokus på nærvær mot en fortellerforestilling, der det settes opp ulike temaer for å forstå begrepet mening i lys av kunstnerisk utviklingsarbeid. Artikkelen ser også på nærværets betydning i forhold til å forstå mening.</p> Mimesis Heidi Dahlsveen Opphavsrett 2019 Mimesis Heidi Dahlsveen https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/2679 ti., 26 mars 2019 09:22:14 +0100 Teateranmeldelser som tekster i lærerutdanning – med utgangspunkt i Det Norske Teatrets Edda, 2017 https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/3341 <p>I artikkelen diskuteres 8 anmeldelser av Det Norske Teatrets produksjon Edda i 2017. Artikkelen er utviklet kollektivt, på grunnlag av en felles interesse for myter og fortellinger, forankret i forskergruppen «Mytologi, eventyr og forteljing i danning og didaktikk» ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Forfatterne av artikkelen er forskere og lærerutdannere på ulike fagfelt. Det konkrete utgangspunktet er Robert Wilsons Edda-oppsetning, og anmeldelsene av den. Vår intensjon er å bidra til styrking av lærerstudentens kunst- og kulturkompetanse gjennom eksemplifisering av hvordan teateranmeldelser kan tas i bruk i undervisningssammenheng. Gjennom en hermeneutisk og didaktisk tilnærming, i lys av forfatternes ulike faglige ståsteder, drøfter vi hvordan man kan bruke anmeldelser som fagtekster. Selv om artikkelen relaterer seg til en spesiell oppsetning, kan den likevel benyttes som en eksemplarisk modell for hvordan lærerutdannere kan anvende teateranmeldelser i ulike fag – og kanskje i neste omgang også inspirere til å oppleve teater.</p> Stig Audun Eriksson, Bjørg Oddrun Hallås, Eldar Heide, Bente Opheim Brathetland, Per Bjørnar Grande, Mette Bøe Lyngstad Opphavsrett 2019 Stig A Eriksson, Bjørg Oddrun Hallås, Eldar Heide, Bente Opheim Brathetland, Per Bjørnar Grande, Mette Bøe Lyngstad https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/3341 on., 10 april 2019 14:49:06 +0200 Tro, musikalske røtter og anerkjennelse i en krysskulturell kontekst https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/3439 <p>Artikkelen dreier seg om betydningen av å anerkjenne egne og andres musikalske røtter. Utgangspunkt for tematikken er hvordan opplevelser av ubehag kan oppstå i situasjoner der religiøst musikalsk innhold er brakt spontant inn i undervisningen av musikklærerstudenter. Artikkelen bygger på erfaringer fra egen lærerutdanningspraksis og kvalitative data samlet inn i forbindelse med mitt doktorgradsprosjekt (Strøm, 2016). Intervjuer med ungdommer som vokser opp i en krysskulturell kontekst danner artikkelens kjerne. Disse dataene brukes for å belyse forholdet mellom religiøs tro og musikalsk identitet samt ressurser og utfordringer som noen av disse ungdommene kan kjenne på i utøvingen av sine musikalske aktørskap. Artikkelen anvender Stones’ (2005) strukturasjonsteori, kalt «strong structuration», som utgangspunkt for å si noe om forholdet mellom aktør og struktur. Jeg ønsker med denne artikkelen å argumentere for krysskulturbegrepets relevans i en musikkundervisningssammenheng samt bidra til økt forståelse for og anerkjennelse av elevers religiøse musikalske røtter og identitet i musikkfaget i grunnskolen.</p> Irene Trønnes Strøm Opphavsrett 2019 Irene Trønnes Strøm https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/3439 ma., 17 juni 2019 13:36:17 +0200 I kjønneste orden? https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/2853 <p>Denne artikkelen har som mål å bidra til diskusjoner om begrepet <em>kvalitet</em> slik det framkommer i bedømmelsesprosesser ved professor- og dosentopprykk, gjennom å utforske hvorvidt og hvordan kjønn har betydning for måten kvalitet vurderes og kommer til uttrykk på i slike prosesser. Studien er en analyse av dybdeintervjuer med fem erfarne komitémedlemmer i kunstutdanningsfeltet i Norge. Vår analyse av datamaterialet ledet til tre sentrale diskurser: kvalitetsdiskursen, kjønnsdiskursen og elitediskursen. Studien viser at komitémedlemmene operasjonaliserer sin<em> kvalitetsforståelse</em> med utgangspunkt i markører som arena, publikumstype, nyskaping, samarbeidsrelasjoner og egenart. Samtidig framhever informantene at kvalitetskriteriene i forskriften er for uklare. Disse vage kriteriene for opprykk, sammen med et dominerende elitistisk kunstsyn i kunstutdanningsfeltet, fører ifølge informantene til at de som allerede har definisjonsmakt fortsetter å forvalte rådende definisjoner av kvalitet. Informantene forteller at det er de spesifikt kunstfaglige kriteriene som er vanskeligst å konkretisere. Komitémedlemmene mener at kjønn har en betydning både for måten en bedømmer kvalitet på og måten en fremskriver kvalitet på i egen søknad. Studien viser et eksplisitt behov for tydelig artikulerte kriterier i forskriften for hva som konstituerer kvalitet i utøvende kunst på professor-/dosentnivå i Norge.</p> Hilde Synnøve Blix, Lilli Mittner, Rikke Gürgens Gjærum Opphavsrett 2019 Hilde Synnøve Blix, Lilli Mittner, Rikke Gürgens Gjærum https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/2853 ma., 24 juni 2019 11:41:56 +0200