Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser

Sammendrag

This article challenges observation as a method in early childhood, justified as a mapping tool for creating knowledge about children. Observation as data material is about writing down already known categorisation about children and their development. Categories and categorisation make a foundation for correspondence and coherence   - connections that might create generalising knowledge about children in early years. The article is about a research project conducted in a child-centre over a two-year period. We had an on-going conversation with the personnel around theories about ‘child development’. In the article we experiment with observation based on posthuman/newmaterial theories. Our specific interests are to explore the complexities around observation by asking; why observations, what do we expect through observation, and what might observation as datamaterial be/become? We are inspired by the Norwegian film “Kitchen Stories” (Salmer fra Kjøkkenet, Hamer, 2003) both as affect/provocation and desire (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013). We search for affective bending and messiness (Lather, 2007; Law, 2004) to disturb and challenge observation as dominating paradigm in the field of early years, to break some patterns around the positioning of data material.

Artikkelen utfordrer observasjon i barnehagen ut fra at metoden brukes som verktøy for å kartlegge og danne grunnlaget for utvikling av kunnskap om barn.  Observasjon som datamateriale innebærer iakttagelser og nedtegnelser av allerede gitte kategoriseringer om barn og barns utvikling.  Kategorier og kategorisering legger grunnlag for mønster som har i seg ideer om korrespondanse og koherens – sammenhenger som kan bidra til generaliserende kunnskap om barna i barnehagen. Omrisset av artikkelen dreies rundt et forskningsarbeid gjort i en barnehage over en toårs-periode, der vi sammen med de ansatte diskuterer teorier om barn og barns ’utvikling’. Vi bruker posthumane/ny-materielle teorier for å eksperimentere med observasjon som metode. Vi er inspirert av den norske filmen ’Salmer fra kjøkkenet’ (Hamer, 2003), både som affekt/provokasjon (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013) og som mulighet til å eksperimentere med hva observasjon som datamateriale kan være. Vi søker i artikkelen å benytte affektive brytninger og messyness (Lather, 2007; Law, 2004) for å prøve ut hvordan filmen sammen med teoretisk tenkning kan virke som drivkraft med og i et forskningsprosjekt.