Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser
Sammendrag
This article challenges observation as a method in early childhood, justified as a mapping tool for creating knowledge about children. Observation as data material is about writing down already known categorisation about children and their development. Categories and categorisation make a foundation for correspondence and coherence - connections that might create generalising knowledge about children in early years. The article is about a research project conducted in a child-centre over a two-year period. We had an on-going conversation with the personnel around theories about ‘child development’. In the article we experiment with observation based on posthuman/newmaterial theories. Our specific interests are to explore the complexities around observation by asking; why observations, what do we expect through observation, and what might observation as datamaterial be/become? We are inspired by the Norwegian film “Kitchen Stories” (Salmer fra Kjøkkenet, Hamer, 2003) both as affect/provocation and desire (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013). We search for affective bending and messiness (Lather, 2007; Law, 2004) to disturb and challenge observation as dominating paradigm in the field of early years, to break some patterns around the positioning of data material.
Artikkelen utfordrer observasjon i barnehagen ut fra at metoden brukes som verktøy for å kartlegge og danne grunnlaget for utvikling av kunnskap om barn. Observasjon som datamateriale innebærer iakttagelser og nedtegnelser av allerede gitte kategoriseringer om barn og barns utvikling. Kategorier og kategorisering legger grunnlag for mønster som har i seg ideer om korrespondanse og koherens – sammenhenger som kan bidra til generaliserende kunnskap om barna i barnehagen. Omrisset av artikkelen dreies rundt et forskningsarbeid gjort i en barnehage over en toårs-periode, der vi sammen med de ansatte diskuterer teorier om barn og barns ’utvikling’. Vi bruker posthumane/ny-materielle teorier for å eksperimentere med observasjon som metode. Vi er inspirert av den norske filmen ’Salmer fra kjøkkenet’ (Hamer, 2003), både som affekt/provokasjon (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013) og som mulighet til å eksperimentere med hva observasjon som datamateriale kan være. Vi søker i artikkelen å benytte affektive brytninger og messyness (Lather, 2007; Law, 2004) for å prøve ut hvordan filmen sammen med teoretisk tenkning kan virke som drivkraft med og i et forskningsprosjekt.
Opphavsrett 2015 Ann Merete Otterstad, Brit Nordbrønd
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.
