Kartlegging av barns språk: Godt for hvem – godt for hva?
Sammendrag
Title: Screening of children’s language: Who is it good for? What is it good for?Abstract: In this article I discuss the importance of teacher’s knowledge regarding children’s language learning as a qualification for screening of language in preschools. Teachers have to be able to use the screening results in ways that support children’s further language learning and development. Screening, whether standardized or not, will not give teachers any information about how they can assist the children who are struggling with language learning. Tests and screening may reveal when and at which age a child masters something or not. They do not display how a child learns language and can be assisted in her or his learning process. A study of 46 early childhood teacherstudents in language interactions with children showed that many of them offered children little language support. They rarely invited children to talk and their vocabulary did not contatin many known or unknown words. Screening of children’s language skills gives little effect if the teachers lack knowledge of the importance of a rich language environment and how to support children’s language learning.
Opphavsrett 2010 Liv Gjems
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.
