Innlogging eller Registrer for innlevering

Sjekkliste for innleveringen

Forfatteren må krysse av for at innleveringen oppfyller følgende krav. Innleveringer som ikke oppfyller disse, kan bli returnert til forfatteren.
  • Manuskriptet er ikke tidligere publisert, og er heller ikke til vurdering i noe annet tidsskrift (eller gi forklaring i feltet 'Kommentarer til redaktøren').
  • Manuskriptfilen er levert i Microsoft Word eller RTF filformat.
  • Så langt det går an er URL-adresser oppgitt til alle siterte kilder som foreligger på nett. URL-adressene skal være klikkbare (som for eks. http://pkp.sfu.ca).
  • Teksten bruker enkel linjeavstand; 12-punkts skrifttype som normalskrift (helst Times New Roman); kursiv i stedet for understreking (unntatt i URL-adresser); bruker aldri fet skrift (unntatt i overskrifter: kursiv er ellers eneste uthevingsmåte); og alle illustrasjoner, figurer og tabeller er satt inn på rett plass i teksten.
  • Teksten følger formatkravene for stil og bibliografisk formatering, slik de er angitt i Forfatterinstruksen, som finnes i Om tidsskriftet.
  • Artikler i tidsskriftet blir fagfellevurdert. Særinstruksen for å Sikre anonym Fagvurdering er fulgt. Forfatteren(e) bekrefter at alle relevante forskningsetiske vurderinger av manuskriptet er gjort, og sier seg villig til å redegjøre for dette på forespørsel. (Se også Retningslinjer fra de nasjonale forskningsetiske komiteer)

Forfatterinstruks

Tidsskrift for ungdomsforskning publiserer forskningsbaserte artikler hvor ungdom er tema. Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1, jf. Universitets- og høyskolerådets oversikt. Tidsskriftet er flerfaglig og belyser bredden i aktuelle problemstillinger knyttet til overgangen mellom barndom og voksent liv. Aldersspennet er fleksibelt, med et hovedfokus på ungdom i alderen 13 til 25 år.

Hovedsakelig publiseres empirisk baserte artikler, men også teoretiske artikler og oversiktsartikler ønskes velkommen. Innsendte artikler blir vurdert av to anonyme referees/fagfeller innen publisering. Tidsskriftet publiserer også kortere artikler, debattartikler og bokomtaler, som vurderes av redaksjonen.

Tidsskriftet henvender seg både til forskere og til andre med interesse for ungdomsforskning. Dette innebærer at språkføringen må være slik at også grupper utenfor forskningsmiljøene kan ha utbytte av artiklene.

Innsending av manuskripter til Tidsskrift for ungdomsforskning tolkes som et uttrykk for at man har til hensikt å publisere manuskriptet i dette tidsskriftet. Det medgår mye tid og oppmerksomhet i redaksjonen, hos eksterne konsulenter og andre. Det er derfor viktig at forfatterne er innforstått med at de, ved å sende inn en originalartikkel, aksepterer at ikke andre tidsskrifter kan vurdere stoffet mens det er til vurdering i redaksjonen ved Tidsskrift for ungdomsforskning.

 

Innsending

Redaksjonen tar fortløpende imot artikler. Manuskriptet sendes inn via tidsskriftets nettsider etter at forfatteren har registrert seg som bruker her.

Følgebrev med opplysninger om artikkeltittel, forfatters navn og adresse, forfatters stilling og tittel, telefonnummer, epostadresse skal legges ved. Følgebrevet skal også inkludere en forfattererklæring om at artikkelen ikke samtidig er innsendt til vurdering i annet tidsskrift.

Det er gratis å sende inn og publisere artikler i tidsskriftet.

Artikkelformat

Manuskripter som sendes inn til vurdering bør innsendes i word-format eller lignende tekstbehandlingsverktøy, og alle forfatterkoder bør være fjernet. En artikkel bør fortrinnsvis ikke overskride 8000 ord. Dette tilsvarer rundt 24 sider tekst med dobbel linjeavstand og 12 punkts skrift. I spesielle tilfeller kan vi akseptere noe lengre tekster. Sammendrag, tabeller, figurer, sluttnoter og referanser kommer i tillegg. Bruken av noter bør holdes nede. Litteraturreferanser bør begrenses til de vesentlige.

 

Detaljert instruks

Hver innsending skal inneholde følgende, samlet i ett dokument:

  1. følgebrev
  2. artikkelens tittel
  3. sammendrag (ingress), 100 ord
  4. engelsk abstract, 200 ord
  5. artikkelteksten
  6. litteraturreferanser
  7. sluttnoter
  8. tabeller, figurer og illustrasjoner

Følgebrev skal inneholde artikkeltittel, forfatter(ne)s navn, forfatter(ne)s utdanning, tittel, stilling og institusjonstilknytning, adresser, telefonnumre, faksnumre og e-postadresser. Oppgi også antall ord i selve artikkelen.

Sammendrag (ingress) på maksimalt 100 ord skal referere tema og hovedbudskap i artikkelen og opplyse om hvilket datamateriale artikkelen bygger på.

Engelsk abstract inneholder engelsk tittel med eventuell undertittel. Dette sammendraget består av maksimalt 200 ord og skal referere tema og hovedbudskapet i artikkelen samt hvilket datamateriale som er brukt.

Teksten skrives med dobbel linjeavstand og 12 punkts skrift, Times New Roman eller liknende. Artikkelen skal fortrinnsvis ikke overstige 8000 ord (24 A4-sider med dobbel linjeavstand, Times 12 punkt). Ikke oppgi navn til artikkelens forfatter(e) i teksten. Arkene må ha sidetall. Det skal kun være ett nivå med overskrifter, og de skal ikke være nummererte. Overskriftene skrives i kursiv og begynner med stor bokstav, men skrives ellers med små bokstaver.

Noter skal komme som sluttnoter. Disse nummereres fortløpende og markeres i teksten med opphøyet skrift. I Word kan notefunksjonen anvendes. Antall noter bør holdes nede.

Tabeller og figurer skal ha tittel. Kilde og eventuelle forklaringer står i egen note under hver tabell eller figur. Tabeller og figurer nummereres fortløpende (tabell 1, 2, 3…, figur 1, 2, 3, …). Merk av i teksten omtrent hvor tabellen skal inn («tabell 1 omtrent her»).

Sitater skal markeres i teksten med kursiv. Sitater som er lenger enn tre linjer skal markeres med innrykk.

 

Referansesystem

Referanser i teksten skal oppgi forfatterens etternavn (ikke mellomnavn) og årstall for utgivelse. Det skal skrives «Giddens (2000) hevder at…» hvis navnet er i teksten. Hvis navnet ikke er i teksten, skrives det slik: «(Giddens 2000)».

Til hjelp for leseren kan sidetall oppgis, «(Giddens 2000:69)». Dersom det siteres direkte fra arbeidet, skal sidetall oppgis. Refereres det til flere arbeider fra samme forfatter ett år, tilføyes bokstavene a, b, c etter årstallet «(Giddens 2000a)».

Refereres det til arbeider fra flere forfattere samtidig, separeres disse ved komma: «(Beck 1997, Giddens 2000)». Flere arbeider fra samme forfatter refereres slik: «(Giddens 1998, 2000)». Arbeider med to forfattere refereres på følgende måte: «(Giddens og Beck 2000)». Ved referanser skrevet av flere enn to forfattere, brukes navnet på den første  og «mfl.», altså: «(Giddens mfl. 2000)». Op.cit.,ibid og liknende skal ikke brukes.

Dersom forfatteren refererer til egne arbeider, skal disse fjernes i første gangs innsendte dokument. I teksten skrives da «(xxx 2014)» mens det i referanselisten kun oppgis «xxx (2014)» uten tittel og publiseringsdetaljer. Forfatteren vil bli bedt om å innsette dette i siste versjon av artikkelen dersom artikkelen senere antas.


Referanseliste etter hovedteksten

En liste over alle referanser som er benyttet, skal følge etter teksten med overskriften «Litteratur». Etternavn og initialer på fornavn og mellomnavn oppgis. Ved to eller flere arbeider fra samme forfatter settes det eldste først. Ellers ordnes referansene alfabetisk. Ved fire eller flere forfattere brukes navn på den første og «mfl.». For referanser der det finnes DOI-koder (Digital object identifier), skal dette legges inn av forfatteren.

 

Eksempler

Bøker:
Gullestad, M. (1989). Kultur og hverdagsliv . Oslo: Universitetsforlaget.

Kristiansen, T. & N. Coupland (red.) (2011). Standard languages and language standards in a changing Europe . Oslo: Novus Press.

Rapporter :
Berg, L. (1997). Studieløpet. Om tidsbruksvalg, faglige valg og kunnskapsteoretiske valg. Rapport nr. 3. Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og høyere utdanning.

Antologier og artikkelsamlinger :
Heggen, K., J.O. Myklebust & T. Øia (1993). Ungdom og lokalmiljø – eit utsyn. I Heggen, K., J.O. Myklebust og T. Øia (red.): Ungdom i lokalmiljø. Perspektiv frå pedagogikk, sosiologi, antropologi og demografi . Oslo: Samlaget.

Tidsskriftartikler:
Pedersen, W. & H. Pape (1999). Unge voldsofre: et innvandrerproblem? Tidsskrift for Den norske lægeforening , 119(16):2317–2321.

Svendsen, B. A. & U. Røyneland (2008). Multiethnolectal facts and functions in Oslo, Norway. International Journal of Bilingualism, 12 (1 & 2): 63-83.

Milani, T. M. & R. Jonsson (2011). Incomprehensible language? Language, ethnicity and heterosexual masculinity in a Swedish school. Gender and Language , 5 (2): 239-266.

Avhandlinger/hovedoppgaver:
Helland, H. (1997). Etnisitet og skoletilpasning. En undersøkelse av norske, pakistanske og konfusianske osloungdommers skoleprestasjoner. Magistergradsavhandling (sosiologi). Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi: Universitetet i Oslo.

NOUer og Stortingsmeldinger:
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1992). Leve og lære – om utdanningsfinansiering og studentvelferd. NOU, Norges offentlige utredninger (1992: 33). Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1994). Studiefinansiering og studentvelferd. Stortingsmelding nr. 14 (1993–94). Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Nettsider
Språkrådet (2013). Nedlastet 25.11.2013 fra http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Aktuelt/La-barna-beholde-spraket/.

 

Erklæring om personvern

Navn og e-postadresser som skrives inn til dette tidsskriftet og nettstedet vil kun bli brukt for de formålene som er oppgitt for tidsskriftet eller som følger av gyldig rettslig pålegg, og vil ikke bli gjort tilgjengelig verken for andre formål eller for uvedkommende.