https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/issue/feed Tidsskrift for ungdomsforskning 2018-01-02T14:41:12+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@nova.hioa.no Open Journal Systems <p>Tidsskrift for ungdomsforskning publiserer forskningsbaserte artikler hvor ungdom er tema. Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1.</p> https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2585 Hele nummeret 2018-01-02T14:41:12+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@nova.hioa.no 2017-12-29T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2566 Fra redaktøren 2018-01-02T14:39:01+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@nova.hioa.no 2017-12-20T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2567 Sentrale kvalitetar i arbeidsinkludering av sårbar ungdom, slik ungdom sjølv og arbeidsgivarar opplever det 2017-12-20T12:53:37+01:00 Kjetil Frøyland Kjetil.Froyland@afi.hioa.no <br />Kva for kvalitetar er viktige i arbeidsretta bistand til sårbar ungdom slik dei sjølv og<br />arbeidsgivarar opplever det? Intervju med 22 ungdommar og 12 arbeidsgivarar viser at<br />positiv orientering, skryt, humor, empati, praktisk bistand, fleksibilitet og skreddarsaum<br />kan vera sentralt. Særleg viktig er etablering av «vanlege» relasjonar så som foreldre-,<br />venne- eller omsorgsrelasjonar. Det kan tidvis vera behov for at hjelpar aktivt dreg<br />prosessen. Bistanden kan like mykje handle om å bygge sjølvtillit som arbeidskompetanse.<br />Kunnskap om å møte sårbarhet og korleis fremje verdsettande roller på arbeidsplassar<br />i ordinære arbeidsmiljø framstår som vesentleg. Både ungdom og arbeidsgivar<br />kan trenge bistand. 2017-12-20T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2568 Picture Perfect. Præstationsorienteringer blandt unge i forskellige ungdomslivskontekster 2017-12-20T12:53:37+01:00 Niels Ulrik Sørensen ns@learning.aau.dk Mette Pless mep@learning.aau.dk Noemi Katznelson nka@learning.aau.dk Mette Lykke Nielsen mln@learning.aau.dk <br />Ungdomsforskningen har aktuelt fokus på samfundsmæssige forandringstræk, der peger<br />mod et ungdomsliv, præget af præstation. Med afsæt i tre forskningsprojekter<br />gennemført i regi af Center for Ungdomsforskning (Nielsen, Murning &amp; Katznelson 2017,<br />Hutters, Nielsen &amp; Görlich 2013, Sørensen, Grubb, Madsen &amp; Nielsen 2011) undersøger<br />vi, gennem empiriske nedslag, på hvilke måder orienteringen mod præstation kan<br />genfindes som tendens på tværs af ungdomslivskontekster, og hvordan den manifesteres<br />i unges tilblivelsesprocesser. Artiklen peger på, at præstation for nogle unge udgør en<br />væsentlig diskursiv ressource, mens det for andre kobles til udenforskab. Trods forskelle<br />er et fællesstræk, at de unges selvfremstillinger er forbundet til fornemmelser af aldrig<br />at komme i mål. Self-as-portfolio er en figur, de unge må positionere sig i forhold til. 2017-12-20T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2569 Sophie Elise-feminisme – En empirisk studie av unge kvinners forhold til feminisme og «stjernefeministisk» performativitet 2017-12-20T12:53:37+01:00 Ann-Torill Tørrisplass ann-torill.torrisplass@nord.no Artikkelen er basert på en kvalitativ studie av hvordan feminisme oppfattes blant<br />norske unge kvinner i dag. Det analytiske rammeverket er inspirert av Judith Butlers<br />forståelse av performativitet. Artikkelen adresserer den komplekse, motsetningsfylte<br />og ambivalente forståelsen av dagens feminisme i lys av bloggeren Sophie Elise og<br />«stjernefeministenes» samtidig feministiske og anti-feministiske performative handlinger<br />og hvordan disse fortolkes av de unge informantene. Artikkelen argumenterer<br />for at informantenes fortolkning av Sophie Elise og «stjernefeministenes» handlinger<br />kan forstås som måter å produsere, regulere og destabilisere forståelser av feminisme. 2017-12-20T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2570 Bidragsytere 2017-12-20T12:53:37+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@nova.hioa.no 2017-12-20T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2257 Fra redaktøren 2017-09-14T13:25:16+02:00 Viggo Vestel viggo.vestel@nova.hioa.no 2017-09-14T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2258 Hvem går til helsesøster? 2017-09-14T13:25:16+02:00 Torunn Finpå Gammelsrud tonfinp@so-hf.no Lisbeth Gravdal Kvarme lisbeth.gravdal-kvarme@hioa.no Nina Misvær nina.misvar@hioa.no Ungdomstiden er for mange en sårbar tid med utfordringer knyttet til fysisk, psykisk og<br />sosial helse, og skolehelsetjenesten betegnes som den viktigste helsetjenesten.<br />Artikkelen kartlegger sammenhengen mellom ungdoms egenvurderte helse og bruk av<br />skolehelsetjenesten. Datagrunnlaget er fra Ung i Oslo 2015, ungdomsskoletrinnet<br />(N=12449).<br />Resultatene viser at én av ti har brukt tjenesten tre ganger eller mer siste 12 måneder.<br />Det er flest jenter som bruker tjenesten, men både gutter og jenter med utfordringer,<br />særlig knyttet til depressive plager og mobbing, benytter tilbudet. Fysiske plager synes<br />viktigere for gutters bruk av skolehelsetjenesten enn jenters, og konflikt i hjemmet<br />synes viktigere for jenters bruk. 2017-09-14T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2262 Hele nummeret 2017-09-14T13:27:10+02:00 Viggo Vestel viggo.vestel@nova.hioa.no 2017-09-14T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2261 Bidragsytere 2017-09-14T13:25:16+02:00 Viggo Vestel viggo.vestel@nova.hioa.no 2017-09-14T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2206 Kjennetegn ved unge pokerspillere Er poker særlig attraktivt for elever med gode karakterer? 2017-09-14T13:25:16+02:00 Niri Talberg niri.talberg@iped.uio.no Tradisjonell forskning på pengespill har fokusert på spilleavhengighet, i liten grad skilt<br />mellom poker og øvrige pengespill, og har sjelden undersøkt mulige positive sider ved<br />pokerspill. Innenfor denne tradisjonen finner man at elever med problematisk forhold<br />til pengespill har lavere karakterer, svakere skoletilknytning og høyere forbruk av rus.<br />I denne artikkelen undersøkes sammenhengen mellom generell pokerspilling og skolekarakterer<br />blant 953 elever på videregående skole. Resultatene fra logistiske regresjonsanalyser<br />viser at pokerspill var mer utbredt blant gutter med gode karakterer enn<br />blant gutter med middels eller lavere karakterer. Før kontroll for bakenforliggende<br />variabler, som skoletilhørighet og foreldrenes utdanning, var andelen av gutter med<br />gode karakterer som hadde spilt bordpoker 59,8 prosent og nettpoker 46,4 prosent,<br />mot henholdsvis 31,9 prosent og 28,0 prosent blant gutter med middels eller lave<br />karakterer. Etter kontroll for bakenforliggende variabler og alkoholbruk ble forskjellen<br />redusert til 54,7 prosent mot 41,3 prosent for bordpoker og 42,8 prosent mot 30,2<br />prosent for nettpoker. Videre analyser viste at den positive sammenhengen kun gjaldt<br />for gutter og for lavfrekvent spilling. Resultatene viser en positiv sammenheng mellom<br />pokerspill og karakterer dersom man ser på pokerspillere generelt, noe som altså er<br />motsatt av det man finner blant ungdom med pengespillproblemer. Artikkelen drøfter<br />årsaker til at poker kan fremstå mer attraktivt for gutter med gode karakterer og<br />hvorfor vi ikke finner de samme resultatene blant jenter. 2017-07-07T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2109 Livet på Instagram. Ungdoms digitale forlengelser av sosiale relasjoner og vennskap 2017-09-14T13:25:16+02:00 Hilde Vere Hilmarsen hilmarsenvh@gmail.com Hans Christian Arnseth h.c.arnseth@iped.uio.no I denne artikkelen ser vi nærmere på ungdommers bruk og forståelse av bildedeling på Internett. Vi analyserer data fra semistrukturerte intervjuer og beskriver hvordan tre jenter og tre gutter fra Norge håndterer problemstillinger knyttet til hvem de er og hvordan de fremstår når de deler bilder i sosiale medier. I artikkelen belyser vi også hvordan ungdom gjennom sin bildedelingspraksis framviser og utvikler en kompleks kommunikativ kompetanse, både i fremstillingen av eget uttrykk og i lesingen av andres bilder og kommentarer. 2017-04-28T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/1889 Hele nummeret 2016-12-29T14:13:19+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@nova.hioa.no 2016-12-29T13:45:07+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/1890 Fra redaktøren 2016-12-29T14:13:17+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@nova.hioa.no 2016-12-22T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/1891 Nyanser av vold? Unge jenters erfaringer i voldelige kjæresterelasjoner 2017-05-30T13:06:29+02:00 Anne Iversen Anne.Iversen@svt.ntnu.no Rymoen Kristin kristinrymoen@gmail.com <p>Artikkelen analyserer unge jenters erfaringer i voldelige kjæresterelasjoner preget av grov voldsutøvelse. I artikkelen analyseres et kvalitativt materiale som består av elek-troniske innlegg skrevet av unge jenter på ulike spørre- og rådgivingsspalter på inter-nett. Det gjøres bruk av et diskursanalytisk rammeverk for å forstå hvordan jentene konstruerer mening ut fra sine erfaringer.</p><p>Analysene viser at jentene gir sine erfaringer mening ved å nyansere hvordan volds-erfaringene kan forstås. Nyansene omhandler særlig tre aspekter; definisjoner av vold, grenser for vold og ikke minst ansvar for vold. Nyansene av vold forstås som uttrykk for alternative subjektposisjoner som gir rom for andre måter å forstå og håndtere den volden jentene blir påført av sine kjærester.</p> 2016-12-22T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/1892 Fall og raseri. Om Behring Breiviks ubestemmelege livsløp, nedadgåande sosial mobilitet og tap av meining 2017-05-30T13:13:07+02:00 Atle Møen atle.moen@uib.no Denne artikkelen skisserer ein analyse av samsvaret mellom nokre kritiske aspekt ved livsløpet til Behring Breivik, og typiske disposisjonar for paranoide vrangførestillingar og grandiose fantasiar. Terrorhandlingane må etter dette forståast mot ein bakgrunn av eit historisk samanfall mellom ein overgang frå klassepolitikk til den ideologiske «kulturkampen», og framveksten av usikre livsløp innanfor dagens utdanningssamfunn. Slike ideologiske fantasiar og vrangførestillingar står særleg i fare for å slå ut i raseri og vald hjå personar som har erfart eit trugsmål om nedgåande sosial mobilitet. Artikkelen har eit tvervitskapleg tilsnitt og ein essayistisk stil. Artikkelen er basert på systematiske ny-tolkingar av journalistisk empirisk materiale, utval av «Manifestet» og offentlege rapportar. 2016-12-22T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/1893 Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner: Ulik modning? 2017-05-30T13:09:35+02:00 Jens B. Grøgaard jens.b.grogaard@nifu.no Clara Åse Arnesen clara.arnesen@nifu.no Artikkelen diskuterer om utviklingen av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner fra 5. trinn i grunnskolen til første år i videregående (Vg1) skyldes at jenters og gutters kognitive ferdigheter modnes i ulik takt (modningshypotesen). Observerte kjønnsforskjeller i prestasjoner fra 5. trinn til Vg1 er i overensstemmelse med modningshypotesen. Med utgangspunkt i registerdata for grunnskolekull 2010–2011 undersøkes det om den reduserte kjønnsforskjellen som registreres i Vg1 i hovedsak skyldes ulik karakter-settingspraksis  på  yrkesfaglige  og studiespesialiserende  utdanningsprogrammer (seleksjon). Analysen viser at reduksjonen i kjønnsforskjeller i Vg1 primært skyldes at gutter og jenter velger ulike utdanningsprogrammer, og at gutter er overrepresentert på programmer med best prestasjonsutvikling. 2016-12-22T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/1894 Bokmelding 2016-12-29T14:13:18+01:00 David Gravesen dtg@viauc.dk 2016-12-22T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/1895 Bokmelding 2016-12-29T14:13:19+01:00 Kjell Bjarne Dahl kjellbjdahl@hotmail.com 2016-12-22T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/1896 Bidragsytere 2016-12-29T14:13:19+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@nova.hioa.no 2016-12-22T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement##