Tidsskrift for ungdomsforskning https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning <p>Tidsskrift for ungdomsforskning publiserer forskningsbaserte artikler hvor ungdom er tema. Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1.</p> NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus nb-NO Tidsskrift for ungdomsforskning 1502-7759 <p>Alle artikler publisert i Tidsskrift for ungdomsforskning vil bli gjort tilgjengelige for gratis nedlasting på Internett gjennom tidsskriftets hjemmesider. Bidragsytere kan ikke reservere seg mot denne typen publisering i tidsskriftet.</p><p>Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår: <strong> </strong></p><p>a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.</p><p>b) Forfattere kan inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte versjonen av artikkelen (for eksempel legge den til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok) så lenge det refereres til artikkelens første publisering i Tidsskrift for ungdomsforskning. </p><p> </p> Fra redaktøren https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3012 <p>Fra redaktøren</p> Viggo Vestel ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 Innhold https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3011 <p>Innhold</p> Kristinn Hegna ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 Endringer i samfunnspolitisk engasjement og deltakelse blant ungdom 2009 - 2016 https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2996 <p>I motsetning til tidligere stereotypier om ungdom, synes det riktigere å betegne<br>ungdom av i dag som «konvensjonelle» enn «opprørske» – noe som er blitt<br>tolket av flere kommentatorer som at ungdom har lavere politisk engasjement<br>enn tidligere. Likevel viser valgforskningen høy valgdeltakelse blant førstegangsvelgere<br>og ungdommer som har fått lov å delta i prøveordningen med<br>stemmerett for 16-åringer. Hvor engasjerte og aktive i samfunnspolitikken er<br>dagens ungdom? I denne artikkelen spør vi om det har skjedd en polarisering<br>i ungdoms samfunnspolitiske deltakelse og engasjement fra 2009 til 2016, slik<br>at de som mestrer skolen og kommer fra ressurssterke familier også er de<br>samfunnspolitisk aktive, mens en økende gruppe passiviseres. Er de sosiale<br>ulikhetene i deltakelse og engasjement stor og økende? Analysene er basert<br>på ICCS-studien i 2009 og 2016.</p> Kristinn Hegna, Førsteamanuensis/forsker ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 Hva motiverer elever til å bli aktive medborgere? https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2995 <p>Norske elever ligger på verdenstoppen i kunnskap om demokrati. Men bidrar<br>slik kunnskap til å mobilisere elever til aktiv politisk deltakelse?<br>Gjennom ICCS-undersøkelsen 2016 er 9. klassinger spurt om de i framtiden<br>kommer til å delta i politiske aktiviteter gjennom valgdemokratiet, partiog<br>foreningskanalen og gjennom ytringer og aksjoner. I artikkelen studerer vi<br>sammenhengen mellom disse deltakelsesformene og ulike faktorer som kan<br>bidra til å mobilisere ungdom til deltakelse; deres demokratikunnskap, troen<br>på at de vil mestre politiske prosesser og erfaring med interessepolitiske organisasjoner.<br>Hvilke av disse faktorer har størst betydning for unges politisk mobilisering?<br>Funnene gir relevante innspill på hvordan norsk skole bør legge opp<br>sin demokratiopplæring for ikke bare å styrke elevers demokratikunnskap, men<br>også deres handlingskompetanse.</p> Guro Ødegård, Forsker II Vegard Svagård, Rådgiver ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 Ungt medborgerskap https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2994 <p>Dette temanummeret i Tidsskrift for ungdomsforskning om ungdoms læring,<br>sosialisering, mobilisering og deltakelse i demokratiet er skrevet i en tid med<br>sterke ungdomsstemmer, antidemokratiske strømninger, og bekymringer for<br>demokratiets forvitring. Artiklene i dette temanummeret bygger på data fra<br>ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study), gjennomført<br>blant skoleelever mellom 14 og 15 år. I denne artikkelen beskrives hva vi<br>legger i begrepene citizenship og citizenship education, og viktige perspektiver<br>og resultater fra artiklene oppsummeres. Hvilken betydning har kunnskap<br>om demokrati og hva er viktige sosialiseringsprosesser for et aktivt medborgerskap<br>blant unge?<br>Et sentralt utgangspunkt for artiklene er at utdanning til medborgerskap<br>og demokratisk forståelse ikke kan begrense seg til kvalifisering, men at et<br>mer praksisorientert syn på medborgerskap må ligge til grunn. Studien bidrar<br>til kunnskap om medborger-sosialiserende prosesser som finner sted både i<br>og utenfor skolen. Disse kan bidra til danningen av en annen type medborgerskapsrolle,<br>og gir ungdom mulighet til å utøve medborgerskap i praksis før de<br>når myndighetsalder og får stemmerett.</p> Kristinn Hegna, Førsteamanuensis/forsker II Guro Ødegård, Forsker II Idunn Seland, Forsker II ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 Hele nummeret nr. 1. 2018 https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3009 <p>Hele nummeret</p> Viggo Vestel ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 Opppsummering https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3008 <p>Oppsummering</p> Kristinn Hegna ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 Har ungdomsholdninger til medborgerrettigheter endret seg fra 2009 til 2016? https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2997 <p>Likebehandling og likeverd mellom mennesker er grunnleggende prinsipper i<br>demokratiske samfunn. En viktig side av det å være en medborger i samfunnet<br>er derfor hvilke holdninger man har til medborgerrettigheter. I International<br>Civic and Citizenship Study (ICCS) har ungdoms holdninger til medborgerrettigheter<br>en selvfølgelig plass, både i 2009 og i 2016, noe som gir muligheter<br>til å beskrive hvilke holdninger elever på 9. trinn har til likeverd og likhet i<br>rettigheter mellom kjønnene, og mellom ulike grupper i samfunnet og<br>sammenligne over tid.<br>I artikkelen sammenlignes gutter og jenter og ungdom med og uten innvandrerbakgrunn<br>sine holdninger til kjønnslikestilling, til etniske minoriteters<br>rettigheter og til innvandreres rettigheter i det norske samfunnet. Har det<br>skjedd endringer i disse holdningene fra 2009 til 2016, og har disse endringene<br>har skjedd i samme takt for alle de fire gruppene? Kan man tolke endringene<br>som uttrykk for sterkere grad av assimilering mellom ulike grupper<br>av unge i 2016 enn i 2009?</p> Kristinn Hegna, Førsteamanuensis/forsker ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 Norske elevers demokratikunnskaper og aksept for religiøse autoriteter i samfunnet https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2998 <p>Med dagens politiske situasjon og utdanningspolitikk som bakteppe, er formålet<br>med denne artikkelen å undersøke ungdomsskoleelevers holdninger til<br>og vektlegging av religion. Gjennom en analyse av datamaterialet fra ICCSundersøkelsene<br>fra 2009 og 2016, belyses ungdoms aksept for religiøse autoriteter<br>i samfunnet. Vi undersøker i første omgang om det er sammenheng<br>mellom religionstilhørighet og aksept for religiøs autoritet i samfunnet, samt<br>hvordan elevene stiller seg til religiøse leveregler og religiøse lederes<br>autoritet i samfunnet, som et alternativ til politisk valgte ledere. Vi er også<br>interessert i hvorvidt det er sammenheng mellom slike holdninger og bakgrunnsfaktorer<br>som kjønn, foreldres utdanningsnivå, familiens innvandrerbakgrunn<br>og ungdommenes demokratikunnskaper. Avslutningsvis diskuteres<br>resultatene innenfor rammene av demokratipedagogikk.</p> Janicke Heldal Stray, Førsteamanuensis Lihong Huang, Forsker I ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 Literacy som aspekt ved norske elevers demokratikunnskap https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2999 <p>Norske elever som skårer høyt i kunnskapstesten om demokrati i International<br>Civic and Citizenship Education Study (ICCS) i 2016, har også høye karakterer<br>i samfunnsfag, norsk, matematikk og engelsk. Et sentralt spørsmål i<br>demokratiforskningen er om slik kunnskap skyldes trekk ved undervisningen<br>eller ved elevenes bakgrunn. Vi undersøker hvordan læreplanenes innhold<br>kan sannsynliggjøre elevenes resultat i ICCS’ kunnskapstest gjennom å øve<br>elevene i skriftkyndighet (literacy). Betydningen av literacy er tidligere kjent<br>fra forskning om demokratikunnskap, men ICCS-studien måler ikke literacy<br>på individnivå. Vår karakteranalyse drøftet i lys av literacy-begrepet bidrar<br>til å styrke en konklusjon om at skolens undervisning bidrar til elevers demokratikunnskap.</p> Idunn Seland, Forsker II Lihong Huang, Forsker I ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 Nye tall om ungdom https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3006 <p>Ungdoms syn på sin samtid og sin framtid gir oss informasjon om deres bilde<br>av samfunnet, og i denne artikkelen beskrives14-åringers oppfatninger gjennom<br>ICCS-studien fra Danmark, Norge og Sverige. På en side beskriver<br>artikkelen de unges institusjonelle tillit og mellom-menneskelige tillit, og på<br>en annen side beskrives deres oppfatning av framtiden og dens utfordringer<br>og problemer, både når det gjelder samfunnets framtid i Europa og verden,<br>og egne framtidsutsikter til arbeid og andre muligheter. Framstillingen er<br>først og fremst beskrivende, og vi undersøker både i hvilken grad de<br>skandinaviske ungdommene skiller seg fra ungdommer i andre deler av<br>verden, og om det er likheter og forskjeller mellom skandinaviske land. Ved å<br>sammenligne med tidligere undersøkelsesresultater ser vi dessuten på utviklingen<br>i de unges oppfatninger over tid.</p> Lihong Huang, Forsker I Jens Bruun, Lektor i komparativ pædagogik Jonas Lieberkind, Lektor i statskunnskap Cecilia Arensmeier, Lektor i statskunnskap ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 1 "Nå har jeg endelig funnet noe jeg liker å gjøre" https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2962 <p>Denne artikkelen bygger på fokusgruppeintervjuer med ungdom som har stått<br>utenfor videregående opplæring, og deres erfaringer med nå å være i gang<br>igjen. Formålet med studien var å få kunnskap om hva ungdommene vektla<br>som betydningsfullt for å gjenoppta utdanning og arbeid. Vi gjennomførte to<br>fokusgruppeintervjuer med til sammen 15 ungdommer. I presentasjon av<br>funnene har vi vektlagt å få frem ungdommenes stemmer. Selvbestemte valg,<br>opplevelse av å føle seg tilstrekkelig kompetent, støtte og tilrettelegging fra<br>betydningsfulle andre var viktige elementer for at ungdommene gjenopptok<br>videregående opplæring.</p> Marianne Hovet Steig, mastergrad psykisk helse Siren Mathisen Nodeland, erfaringsforsker Erik Abildsnes, spesialist i allmenmedisin of samfunnsme ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-05 2018-10-05 18 1 23 44 Å ha mammas stemme med på fest https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2960 <p>Basert på gruppeintervjuer i videregående skole drøfter artikkelen hvordan<br>dagens unge beskriver hva som påvirker deres alkoholbruk.<br>Analysene viser ulike mønster i de unges beskrivelser av påvirkning,<br>gjennom relasjonen til foreldrene og til vennene. De unges tillit og nærhet til<br>foreldrene øker bevisstheten om eget alkoholbruk, og mange tar med seg<br>«voksenstemmen» inn i drikkesituasjonene. Ungdommene hevder de tar selvstendige<br>valg omkring alkohol og at de påvirkes mindre av vennene, som<br>likevel er viktige for å bli inkludert på fest.<br>I samsvar med nyere forskning argumenterer artikkelen for funn som<br>viser at foreldrene har stor betydning for ungdoms alkoholbruk.</p> Trude Aalmen, sosiolog/cand.polit Øystein Henriksen, PhD sosiologi ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-05 2018-10-05 18 1 2 22 Hele nummeret https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2585 Viggo Vestel ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-12-29 2017-12-29 18 1 Fra redaktøren https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2566 Viggo Vestel ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-12-20 2017-12-20 18 1 Sentrale kvalitetar i arbeidsinkludering av sårbar ungdom, slik ungdom sjølv og arbeidsgivarar opplever det https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2567 <br />Kva for kvalitetar er viktige i arbeidsretta bistand til sårbar ungdom slik dei sjølv og<br />arbeidsgivarar opplever det? Intervju med 22 ungdommar og 12 arbeidsgivarar viser at<br />positiv orientering, skryt, humor, empati, praktisk bistand, fleksibilitet og skreddarsaum<br />kan vera sentralt. Særleg viktig er etablering av «vanlege» relasjonar så som foreldre-,<br />venne- eller omsorgsrelasjonar. Det kan tidvis vera behov for at hjelpar aktivt dreg<br />prosessen. Bistanden kan like mykje handle om å bygge sjølvtillit som arbeidskompetanse.<br />Kunnskap om å møte sårbarhet og korleis fremje verdsettande roller på arbeidsplassar<br />i ordinære arbeidsmiljø framstår som vesentleg. Både ungdom og arbeidsgivar<br />kan trenge bistand. Kjetil Frøyland ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-12-20 2017-12-20 18 1 Picture Perfect. Præstationsorienteringer blandt unge i forskellige ungdomslivskontekster https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2568 <br />Ungdomsforskningen har aktuelt fokus på samfundsmæssige forandringstræk, der peger<br />mod et ungdomsliv, præget af præstation. Med afsæt i tre forskningsprojekter<br />gennemført i regi af Center for Ungdomsforskning (Nielsen, Murning &amp; Katznelson 2017,<br />Hutters, Nielsen &amp; Görlich 2013, Sørensen, Grubb, Madsen &amp; Nielsen 2011) undersøger<br />vi, gennem empiriske nedslag, på hvilke måder orienteringen mod præstation kan<br />genfindes som tendens på tværs af ungdomslivskontekster, og hvordan den manifesteres<br />i unges tilblivelsesprocesser. Artiklen peger på, at præstation for nogle unge udgør en<br />væsentlig diskursiv ressource, mens det for andre kobles til udenforskab. Trods forskelle<br />er et fællesstræk, at de unges selvfremstillinger er forbundet til fornemmelser af aldrig<br />at komme i mål. Self-as-portfolio er en figur, de unge må positionere sig i forhold til. Niels Ulrik Sørensen Mette Pless Noemi Katznelson Mette Lykke Nielsen ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-12-20 2017-12-20 18 1 Sophie Elise-feminisme – En empirisk studie av unge kvinners forhold til feminisme og «stjernefeministisk» performativitet https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2569 Artikkelen er basert på en kvalitativ studie av hvordan feminisme oppfattes blant<br />norske unge kvinner i dag. Det analytiske rammeverket er inspirert av Judith Butlers<br />forståelse av performativitet. Artikkelen adresserer den komplekse, motsetningsfylte<br />og ambivalente forståelsen av dagens feminisme i lys av bloggeren Sophie Elise og<br />«stjernefeministenes» samtidig feministiske og anti-feministiske performative handlinger<br />og hvordan disse fortolkes av de unge informantene. Artikkelen argumenterer<br />for at informantenes fortolkning av Sophie Elise og «stjernefeministenes» handlinger<br />kan forstås som måter å produsere, regulere og destabilisere forståelser av feminisme. Ann-Torill Tørrisplass ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-12-20 2017-12-20 18 1 Bidragsytere https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2570 Viggo Vestel ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-12-20 2017-12-20 18 1 Fra redaktøren https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2257 Viggo Vestel ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-09-14 2017-09-14 18 1