Tidsskrift for ungdomsforskning https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning <p>Tidsskrift for ungdomsforskning blir fra og med 2019 gitt ut på Universitetsforlaget som Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning.&nbsp;</p> NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus nb-NO Tidsskrift for ungdomsforskning 1502-7759 <p>Alle artikler publisert i Tidsskrift for ungdomsforskning vil bli gjort tilgjengelige for gratis nedlasting på Internett gjennom tidsskriftets hjemmesider. Bidragsytere kan ikke reservere seg mot denne typen publisering i tidsskriftet.</p><p>Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår: <strong> </strong></p><p>a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.</p><p>b) Forfattere kan inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte versjonen av artikkelen (for eksempel legge den til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok) så lenge det refereres til artikkelens første publisering i Tidsskrift for ungdomsforskning. </p><p> </p> Bokmeldinger https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3210 <p>Bokmeldinger</p> Rachel Jakhelln Tonje Fjogstad Langnes Hanne Sæthren Mostafa Kristin Walseth ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-02-11 2019-02-11 18 2 Forfatteromtaler https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3211 <p>Forfatteromtaler</p> Viggo Vestel ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-02-11 2019-02-11 18 2 Hele nummeret https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3212 <p>Hele nummeret</p> Redaktør Viggo Vestel ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-02-11 2019-02-11 18 2 1 187 "Nå har jeg endelig funnet noe jeg liker å gjøre" https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3173 <p>Denne artikkelen bygger på fokusgruppeintervjuer med ungdom som har stått<br>utenfor videregående opplæring, og deres erfaringer med nå å være i gang<br>igjen. Formålet med studien var å få kunnskap om hva ungdommene vektla<br>som betydningsfullt for å gjenoppta utdanning og arbeid. Vi gjennomførte to<br>fokusgruppeintervjuer med til sammen 15 ungdommer. I presentasjon av<br>funnene har vi vektlagt å få frem ungdommenes stemmer. Selvbestemte valg,<br>opplevelse av å føle seg tilstrekkelig kompetent, støtte og tilrettelegging fra<br>betydningsfulle andre var viktige elementer for at ungdommene gjenopptok<br>videregående opplæring.</p> Marianne Hovet Steig, Universitetslektor Siren Mathisen Nodeland Eirik Abildsnes, Assisterende kommuneoverlege og forsknin ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-01-30 2019-01-30 18 2 23 44 Å ha mammas stemme med på fest https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3172 <p>Basert på gruppeintervjuer i videregående skole drøfter artikkelen hvordan<br>dagens unge beskriver hva som påvirker deres alkoholbruk.<br>Analysene viser ulike mønster i de unges beskrivelser av påvirkning,<br>gjennom relasjonen til foreldrene og til vennene. De unges tillit og nærhet til<br>foreldrene øker bevisstheten om eget alkoholbruk, og mange tar med seg<br>«voksenstemmen» inn i drikkesituasjonene. Ungdommene hevder de tar selvstendige<br>valg omkring alkohol og at de påvirkes mindre av vennene, som<br>likevel er viktige for å bli inkludert på fest.<br>I samsvar med nyere forskning argumenterer artikkelen for funn som<br>viser at foreldrene har stor betydning for ungdoms alkoholbruk.</p> Trude Aalmen, sosiolog Øystein Henriksen, dosent i sosialt arbeid ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-01-30 2019-01-30 18 2 2 22 Å ha lite der de fleste har mye https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3168 <p>Oslo er byen med flest inntektsfattige i Norge. Nærmere ett av fem barn, og to av fem barn med innvandrerbakgrunn, lever i vedvarende lavinntekt (SSB 2017a). Det er samtidig store variasjoner i levekår mellom de ulike bydelene og foreldrenes sosioøkonomiske status vil i stor grad påvirke hvor barna vokser opp (Ljunggren 2017). Så hvordan er det å vokse opp i ulike deler av Oslo for ungdom som har mindre enn de fleste? Er den subjektive opp-levelsen av fattigdom sterkere i nabolag der de fleste har mye? Og hvilken betydning har andelen unge med innvandrerbakgrunn i bydelen for disse sammenhengene? Artikkelen undersøker dette med utgangspunkt i 12 000 ungdomsskoleelevers svar på undersøkelsen «Ung i Oslo 2015».</p> Ola Melbye Pettersen, sosionom, spesialkonsulent Mira Aaboen Sletten, forsker II ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-01-30 2019-01-30 18 2 139 170 Hele nummeret https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3164 <p>Hele nummeret</p> Viggo Vestel, forsker II ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-01-29 2019-01-29 18 2 1 172 Tidsskrift for Ungdomsforskning skal bli til Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3162 <p>Undertegnede har vært ansvarlig redaktør siden 2012. Det er derfor med et visst vemod at jeg sier takk for meg, og overlater vervet til de nye ansvarlige redaktørene, Anders Bakken og Ingrid Smette.</p> Viggo Vestel, forsker II ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-01-29 2019-01-29 18 2 Ungt medborgerskap https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3163 <p>Dette temanummeret i Tidsskrift for ungdomsforskning om ungdoms læring,<br>sosialisering, mobilisering og deltakelse i demokratiet er skrevet i en tid med<br>sterke ungdomsstemmer, antidemokratiske strømninger, og bekymringer for<br>demokratiets forvitring. Artiklene i dette temanummeret bygger på data fra<br>ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study), gjennomført<br>blant skoleelever mellom 14 og 15 år. I denne artikkelen beskrives hva vi<br>legger i begrepene citizenship og citizenship education, og viktige perspektiver<br>og resultater fra artiklene oppsummeres. Hvilken betydning har kunnskap<br>om demokrati og hva er viktige sosialiseringsprosesser for et aktivt medborgerskap<br>blant unge?<br>Et sentralt utgangspunkt for artiklene er at utdanning til medborgerskap<br>og demokratisk forståelse ikke kan begrense seg til kvalifisering, men at et<br>mer praksisorientert syn på medborgerskap må ligge til grunn. Studien bidrar<br>til kunnskap om medborger-sosialiserende prosesser som finner sted både i<br>og utenfor skolen. Disse kan bidra til danningen av en annen type medborgerskapsrolle,<br>og gir ungdom mulighet til å utøve medborgerskap i praksis før de<br>når myndighetsalder og får stemmerett.</p> Kristinn Hegna, førsteamanuensis/forsker II Guro Ødegård, forsker II Idunn Seland, forsker II ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-01-29 2019-01-29 18 2 7 27 Jenter på brett https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3152 <p>Skateboard har stått på utsiden av den organiserte idretten siden 70-tallet. Dette er nå i endring, og skateboard er i ferd med å bli en del av den organiserte ungdomsidretten. De strukturelle endringsprosessene dette inne-bærer gjør skateboard til en særskilt interessant arena for å studere inno-vasjon med henblikk på å styrke sosial inkludering i norsk idrett. Artikkelen er basert på et feltarbeid av aktivitetstilbudet Jenteskate i en skateboard-klubb og er en empirisk undersøkelse av dette inkluderingstiltaket for jenter. Artikkelen presenter empiri som viser hvilke forhold som gjør Jenteskate til et innovativt alternativ til annen organisert ungdomsidrett for deltakerne.</p> Anne Tjønndal, førsteamanuensis ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-01-28 2019-01-28 18 2 76 106 Generasjon prestasjon? https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3151 <p>Artikkelen undersøker hvor mange ungdommer som opplever prestasjons-press på ulike områder og hvor mange som har problemer med å takle presset de står overfor. Et viktig funn er den store variasjonen som finnes mellom ungdom. Et mindretall opplever press på mange områder og rundt en av ti har betydelige problemer med å takle press i hverdagen. Jenter er mer utsatt for press enn gutter og flere jenter enn gutter har problemer med å takle høyt press. Sammenhengen mellom hvor mye press ungdom opplever og problemer med å takle press er aller sterkest blant de som bruker mye tid på sosiale medier. Funnene i artikkelen, som er basert på ungdataundersøkelser gjen-nomført over hele landet (N=159 520), bidrar til å nyansere forestillingen om en ungdomsgenerasjon der flertallet er utsatt for et massivt press og som ikke har den nødvendige kapasiteten til å håndtere presset de er utsatt for.</p> Anders Bakken, forsker II Mira Aaboen Sletten, forsker II Ingunn Marie Eriksen, forsker II ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-01-28 2019-01-28 18 2 45 75 Sårbarhedens komedie https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3153 <p>Den norske netdrama-serie SKAM har fejret store triumfer i hjemlandet Norge og de øvrige skandinaviske lande. Med udgangspunkt i en socio-eksistentiel tilgang, som forener sociologiens interesse for samfundsmæssige vilkår og processer med en eksistentialistisk tilgang til unges dannelses-processer, vises det i artiklen, at serien på nuanceret vis behandler spørgs-målet om social integration og personlig afklaring i relationen mellem individ og gruppe. Via en fiktionsanalytisk genreanalyse påvises det yder-ligere, at SKAM fortæller historien om ungdomslivets genvordigheder på en optimistisk måde, som har tydelige rødder i den europæiske dannelses-roman.</p> Steen Beck, lektor, mag. art ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-01-28 2019-01-28 18 2 107 138 Fra redaktøren https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3012 <p>Fra redaktøren</p> Viggo Vestel ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 2 Innhold https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3011 <p>Innhold</p> Kristinn Hegna ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 2 Endringer i samfunnspolitisk engasjement og deltakelse blant ungdom 2009 - 2016 https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2996 <p>I motsetning til tidligere stereotypier om ungdom, synes det riktigere å betegne<br>ungdom av i dag som «konvensjonelle» enn «opprørske» – noe som er blitt<br>tolket av flere kommentatorer som at ungdom har lavere politisk engasjement<br>enn tidligere. Likevel viser valgforskningen høy valgdeltakelse blant førstegangsvelgere<br>og ungdommer som har fått lov å delta i prøveordningen med<br>stemmerett for 16-åringer. Hvor engasjerte og aktive i samfunnspolitikken er<br>dagens ungdom? I denne artikkelen spør vi om det har skjedd en polarisering<br>i ungdoms samfunnspolitiske deltakelse og engasjement fra 2009 til 2016, slik<br>at de som mestrer skolen og kommer fra ressurssterke familier også er de<br>samfunnspolitisk aktive, mens en økende gruppe passiviseres. Er de sosiale<br>ulikhetene i deltakelse og engasjement stor og økende? Analysene er basert<br>på ICCS-studien i 2009 og 2016.</p> Kristinn Hegna, Førsteamanuensis/forsker ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 2 Hva motiverer elever til å bli aktive medborgere? https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2995 <p>Norske elever ligger på verdenstoppen i kunnskap om demokrati. Men bidrar<br>slik kunnskap til å mobilisere elever til aktiv politisk deltakelse?<br>Gjennom ICCS-undersøkelsen 2016 er 9. klassinger spurt om de i framtiden<br>kommer til å delta i politiske aktiviteter gjennom valgdemokratiet, partiog<br>foreningskanalen og gjennom ytringer og aksjoner. I artikkelen studerer vi<br>sammenhengen mellom disse deltakelsesformene og ulike faktorer som kan<br>bidra til å mobilisere ungdom til deltakelse; deres demokratikunnskap, troen<br>på at de vil mestre politiske prosesser og erfaring med interessepolitiske organisasjoner.<br>Hvilke av disse faktorer har størst betydning for unges politisk mobilisering?<br>Funnene gir relevante innspill på hvordan norsk skole bør legge opp<br>sin demokratiopplæring for ikke bare å styrke elevers demokratikunnskap, men<br>også deres handlingskompetanse.</p> Guro Ødegård, Forsker II Vegard Svagård, Rådgiver ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 2 Opppsummering https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3008 <p>Oppsummering</p> Kristinn Hegna ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 2 Har ungdomsholdninger til medborgerrettigheter endret seg fra 2009 til 2016? https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2997 <p>Likebehandling og likeverd mellom mennesker er grunnleggende prinsipper i<br>demokratiske samfunn. En viktig side av det å være en medborger i samfunnet<br>er derfor hvilke holdninger man har til medborgerrettigheter. I International<br>Civic and Citizenship Study (ICCS) har ungdoms holdninger til medborgerrettigheter<br>en selvfølgelig plass, både i 2009 og i 2016, noe som gir muligheter<br>til å beskrive hvilke holdninger elever på 9. trinn har til likeverd og likhet i<br>rettigheter mellom kjønnene, og mellom ulike grupper i samfunnet og<br>sammenligne over tid.<br>I artikkelen sammenlignes gutter og jenter og ungdom med og uten innvandrerbakgrunn<br>sine holdninger til kjønnslikestilling, til etniske minoriteters<br>rettigheter og til innvandreres rettigheter i det norske samfunnet. Har det<br>skjedd endringer i disse holdningene fra 2009 til 2016, og har disse endringene<br>har skjedd i samme takt for alle de fire gruppene? Kan man tolke endringene<br>som uttrykk for sterkere grad av assimilering mellom ulike grupper<br>av unge i 2016 enn i 2009?</p> Kristinn Hegna, Førsteamanuensis/forsker ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 2 Norske elevers demokratikunnskaper og aksept for religiøse autoriteter i samfunnet https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2998 <p>Med dagens politiske situasjon og utdanningspolitikk som bakteppe, er formålet<br>med denne artikkelen å undersøke ungdomsskoleelevers holdninger til<br>og vektlegging av religion. Gjennom en analyse av datamaterialet fra ICCSundersøkelsene<br>fra 2009 og 2016, belyses ungdoms aksept for religiøse autoriteter<br>i samfunnet. Vi undersøker i første omgang om det er sammenheng<br>mellom religionstilhørighet og aksept for religiøs autoritet i samfunnet, samt<br>hvordan elevene stiller seg til religiøse leveregler og religiøse lederes<br>autoritet i samfunnet, som et alternativ til politisk valgte ledere. Vi er også<br>interessert i hvorvidt det er sammenheng mellom slike holdninger og bakgrunnsfaktorer<br>som kjønn, foreldres utdanningsnivå, familiens innvandrerbakgrunn<br>og ungdommenes demokratikunnskaper. Avslutningsvis diskuteres<br>resultatene innenfor rammene av demokratipedagogikk.</p> Janicke Heldal Stray, Førsteamanuensis Lihong Huang, Forsker I ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 2 Literacy som aspekt ved norske elevers demokratikunnskap https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2999 <p>Norske elever som skårer høyt i kunnskapstesten om demokrati i International<br>Civic and Citizenship Education Study (ICCS) i 2016, har også høye karakterer<br>i samfunnsfag, norsk, matematikk og engelsk. Et sentralt spørsmål i<br>demokratiforskningen er om slik kunnskap skyldes trekk ved undervisningen<br>eller ved elevenes bakgrunn. Vi undersøker hvordan læreplanenes innhold<br>kan sannsynliggjøre elevenes resultat i ICCS’ kunnskapstest gjennom å øve<br>elevene i skriftkyndighet (literacy). Betydningen av literacy er tidligere kjent<br>fra forskning om demokratikunnskap, men ICCS-studien måler ikke literacy<br>på individnivå. Vår karakteranalyse drøftet i lys av literacy-begrepet bidrar<br>til å styrke en konklusjon om at skolens undervisning bidrar til elevers demokratikunnskap.</p> Idunn Seland, Forsker II Lihong Huang, Forsker I ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2018-10-23 2018-10-23 18 2