Yrkesrelevant skoleopplæring for fremtidens mediegrafikere

  • Nina Aakernes OsloMet – storbyuniversitetet
  • Hilde Hiim OsloMet – storbyuniversitetet, Institutt for yrkesfaglærerutdanning
Emneord (Nøkkelord): yrkesfaglig opplæring, yrkesrelevans, yrkesdidaktikk, mediegrafiker, medieproduksjon

Sammendrag

Høsten 2020 skal det innføres en ny struktur for yrkesfagene i videregående skole, og nye læreplaner skal utarbeides. Det skal opprettes et nytt yrkesfaglig utdanningsprogram for IKT og medieproduksjon. Dette utdanningsprogrammet skal inneholde flere lærefag og blir dermed bredere enn det «gamle utdanningsprogrammet» for medier og kommunikasjon (MK).

I denne artikkelen presenterer vi resultater fra en toårig kvalitativ studie som har undersøkt kompetansebehovet i mediegrafikerfaget og yrkesrelevansen av dagens skoleopplæring for mediegrafikerlæringene. Studien har fulgt syv lærlinger i mediegrafikerfaget fra lærekontrakt ble inngått og frem til svenneprøven. Grunnlaget for resultatene som blir presentert i artikkelen er observasjoner i lærebedriftene og tilsammen 34 semistrukturerte intervjuer med lærlinger, yrkesfaglærere, instruktører i bedrift og representanter for opplæringskontor. Resultatene viserhvilken kompetanse som er sentral i mediegrafikerfaget, og styrker og svakheter ved dagens skoleopplæring. Disse resultatene peker mot hva som skal til for å oppnå en yrkesrelevant utdanning av mediegrafikere i det nye programmet.  

##plugins.generic.usageStats.downloads##

##plugins.generic.usageStats.noStats##

Forfatterbiografier

Nina Aakernes, OsloMet – storbyuniversitetet

Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Stipendiat

Hilde Hiim, OsloMet – storbyuniversitetet, Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Institutt for yrkesfaglærerutdanning

professor

Referanser

Amdam, S. (2016a). The dangers of having fun – doing production work in school. I O. Erstad, K. Kumpulainen, Å. Mäkitalo, K. C. Schrøder, P. Pruulmann-Vengerfeldt & T. Jóhannsdóttir (Red.), Learning across Contexts in the Knowledge Society (s. 85-108). Rotterdam: SensePublishers.

Amdam, S. (2016b). Media Education Goes Professional? Media Teachers’ Self-Image, Positioning and Educational Focus. Nordicom Review, 37(2), 81-95. https://doi.org/10.1515/nor-2016-0019

Billett, S. (2011). Vocational Education: Purposes, Traditions and Prospects. Dordrecht: Springer.

Brinkmann, S. & Kvale, S. (2015). InterViews: Learning the craft of qualitative research interviewing (3. utg.). Thousand Oaks, Calif: Sage.

Bødtker-Lund, D., Hansen, K. H., Haaland, G. & Vagle, I. (2017). Endringsbehov i norsk yrkesopplæring? – Elevers, lærlingers og yrkesfaglæreres erfaringer med yrkesopplæring i Vg1. Scandinavian Journal of Vocations in Development, 2, 1-33. https://doi.org/10.7577/sjvd.2577

Cremers, P. H. M., Wals, A. E. J., Wesselink, R. & Mulder, M. (2016). Design principles for hybrid learning configurations at the interface between school and workplace. Learning Environments Research, 19, 309–334. https://doi.org/10.1007/s10984-016-9209-6

Creswell, J. W. (2013). Qualitative inquiry & research design: Choosing among five approaches (3. utg.). Los Angeles: Sage.

Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G. & Sylte, A. L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. Hentet fra https://skriftserien.hioa.no/index.php/skriftserien/article/view/83

Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G. & Vagle, I. (2015). Yrkesfaglærerens kompetanse i framtidens skole. I K. H. Hansen, T. L. Hoel & G. Haaland (Red.), Tett på yrkesopplæring: Yrkesrelevant, tilpasset og samfunnstjenlig? (s. 89-108). Bergen: Fagbokforlaget.

Dreyfus, H. L. & Dreyfus, S. E. (1988). Mind over machine: The power of human intuition and expertise in the era of the computer. New York: Free Press.

Erstad, O., Gilje, Ø. & de Lange, T. (2007a). Morgendagensmedieprodusenter. Oslo: Universitetet i Oslo. Hentet fra http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:OoZVM96NpBgJ:www.ituarkiv.no/filearchive/morgendagens_medieprodusenter.pdf+&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no&client=safari

Erstad, O., Gilje, Ø. & de Lange, T. (2007b). Re-Mixing Multimodal Resources: Multiliteracies and Digital Production in Norwegian Media Education. Learning, Media and Technology, 32(2), 183-198. https://doi.org/10.1080/17439880701343394

Frøseth, M. W., Hovdhaugen, E., Høst, H. & Vibe, N. (2008). Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring. Delrapport I. Evaluering av Kunnskapsløftet. Oslo: NIFU STEP Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/evakl/5/nifu_tilbudstruktur.pdf

Gessler, M. (2017). The Lack of Collaboration between Companies and Schools in the German Dual Apprenticeship System: Historical Background and Recent Data. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 4(2), 164-195. https://doi.org/10.13152/IJRVET.4.2.4

Gibbs, G. (2007). Analyzing qualitative data. London: SAGE.

Hansen, K. H. (2017). Hva er yrkesdidaktikk i dagens yrkesopplæring i skole? [What is vocational curriculum in todays school-based VET]. Scandinavian Journal of Vocations in Development, 2, 1-25. https://doi.org/10.7577/sjvd.2134

Heusdens, W. T., Bakker, A., Baartman, L. K. J. & De Bruijn, E. (2016). Contextualising Vocational Knowledge: A Theoretical Framework and Illustrations from Culinary Education. Vocations and Learning, 9, 151-165. https://doi.org/10.1007/s12186-015-9145-0

Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning. Oslo: Gyldendal akademisk.

Hiim, H. (2015). Kvalitet i yrkesutdanningen: Resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt om yrkesforankring av innholdet i yrkesutdanningen [The quality of curriculum in VET: Results from an action research project on content and structure in VET]. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(2), 136-148. Hentet fra https://www.idunn.no/npt/2015/02/kvalitet_i_yrkesutdanningen_-_resultater_fra_et_aksjonsfors

Hiim, H. (2017). Ensuring Curriculum Relevance in Vocational Education and Training: Epistemological Perspectives in a Curriculum Research Project. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 4(1), 1-19. https://doi.org/10.13152/IJRVET.4.1.1

Hiim, H. & Hippe, E. (2001). Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Oslo: Gyldendal akademisk.

Kairisto-Mertanen, L., Räsänen, M., Lehtonen, J. & Lappalainen, H. (2012). Innovation pedagogy – learning through active multidisciplinary methods. Revista de Docencia Universitaria, 10(1), 67-86. Hentet fra https://dialnet.unirioja.es/descarga/articulo/4020166.pdf.

Koenen, A.-K., Dochy, F. & Berghmans, I. (2015). A phenomenographic analysis of the implementation of competence-based education in higher education. Teaching and Teacher Education, 50, 1-12. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.tate.2015.04.001

Kunnskapsdepartementet. (2018, 5. mars ). Yrkesfagelever får tidligere spesialisering. [Pressemelding]. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/yrkesfagelever-far-tidligere-spesialisering/id2592683/

Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning. Legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press.

Lester, S. & Religa, J. (2017). "Competence" and Occupational Standards: Observations from Six European Countries. Education & Training, 59(2), 201-214. https://doi.org/10.1108/ET-05-2016-0084

Louw, A. (2017). Kobling mellem skole og praktik på erhvervsuddannelserne. I K. E. Andreasen & H. Duch (Red.), Forandringer i ungdomsuddannelserne: Overgange og indsatser (s. 93-114). Aalborg: Aalborg Universitetsforlag. Ungdomsliv.

Merriam, S. B. & Tisdell, E. J. (2016). Qualitative Research: A Guide to Design and Implementation (4. utg.). San Fransisco: Jossey-Bass.

Norsk senter for forskningsdata. (udatert). Hentet 18.4. 2018 fra http://www.nsd.uib.no

Nyen, T. & Tønder, A. H. (2012). Fleksibilitet eller faglighet?: En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. Oslo: Fafo. Hentet fra https://www.fafo.no/media/com_netsukii/20274.pdf

Olsen, O. J. & Reegård, K. (2013). Læringsmiljø og gjennomføring i lærer- og elevperspektiv i tre yrkesfaglige opplæringsløp. I H. Høst (Red.), Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Fokus på skoleopplæringen (s. 17-72). Oslo: NIFU. Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/280431

Patton, M. Q. (2015). Qualitative research & evaluation methods: Integrating theory and practice (4. utg.). Los Angeles: Sage.

Rauner, F. (2007). International perspectives on teachers and lecturers in technical and vocational education. Dordrecht: Springer.

Rønning, K. R. & Nag, J. L. (2017, 07.03.2017). Mediedesign. Hentet 28.03. 2018 fra https://ndla.no/nb/node/169397?fag=156500

Schön, D. A. (1987). Educating the reflective practitioner. San Francisco, Calif: Jossey-Bass.

Schön, D. A. (1995). The reflective practitioner: How professionals think in action. Aldershot: Arena.

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon (MED1-01). Hentet 12.6 2018 fra https://www.udir.no/kl06/MED1-01

Utdanningsdirektoratet. (2007). Programområde for medier og kommunikasjon – Læreplan i felles programfag Vg2 (MED2-01). Hentet 12.6. 2018 fra https://www.udir.no/kl06/MED2-01

Utdanningsdirektoratet. (2008). Læreplan i mediegrafikerfaget VG3 / Opplæring i bedrift. Hentet 25.01. 2018 fra https://www.udir.no/kl06/MGR3-01/Hele/Komplett_visning

Utdanningsdirektoratet. (2016a). Læreplan i felles programfag VG1 medieproduksjon. Hentet 25.01. 2018 fra https://www.udir.no/kl06/MED1-02/Hele/Komplett_visning

Utdanningsdirektoratet. (2016b). Lærlingeundersøkelsen [The apprentice survey]. Hentet 10.8.2017 fra https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/fag-og-yrkesopplaering/laeringsmiljoe/laerlingundersoekelsen/nasjonalt?enhetsid=00&vurderingsomrade=6&underomrade=54&skoletype=6&skoletypemenuid=2&sammenstilling=1

Utdanningsdirektoratet. (2018). Ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram fra skoleåret 2020-21. Hentet 29.01. 2019 fra https://www.udir.no/contentassets/463eeb93ec1949dbae3a10d198a21bb6/ny-tilbudsstruktur.pdf

Utdanningsdirektoratet. (udatert). Studieforberedende utdanningsprogram Medier og kommunikasjon. Hentet 25.01. 2018 fra https://www.udir.no/kl06/ME

Vibe, N. (2012). Virksomhet det fjerde året etter grunnskolen. I M. W. Frøseth, E. Hovdhaugen & E. Markussen (Red.), Strukturer og konjunkturer: Evaluering av Kunnskapsløftet. Sluttrapport fra prosjektet "Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring" (s. 147–169). Oslo: Nifu. Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/280897

Wahlgren, B. & Aarkrog, V. (2012). Transfer. Kompetence i en professionel sammenhæng. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.

Young, M. (2004). Conceptualizing vocational knowledge: Some theoretical considerations. I H. Rainbird, A. Fuller & A. Munro (Red.), Workplace learning in context. London: Routledge.

Zitter, I., Hoeve, A. & de Bruijn, E. (2016). A Design Perspective on the School-Work Boundary: A Hybrid Curriculum Model. Vocations and Learning, 9(1), 111-131. https://doi.org/10.1007/s12186-016-9150-y

Aakernes, N. (2011). Hvordan organisere en meningsfull og yrkesrelevant opplæring på medier og kommunikasjon [How to organise a meningful and vocational relevant education in Media and Communication] (Master thesis in Vocational Pedagogy, Oslo and Akershus University College). Hentet fra http://hdl.handle.net/10642/909

Aakernes, N. (2018). From school to work: Coherence between learning in school and learning in workplaces for apprentices in the Media graphics programme in Norway. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 8(1), 76–97. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.188176

Publisert
2019-05-21
Hvordan referere
Aakernes, N., & Hiim, H. (2019). Yrkesrelevant skoleopplæring for fremtidens mediegrafikere. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 4(1), 81 - 108. https://doi.org/10.7577/sjvd.3202
Seksjon
Vitenskapelige artikler