https://journals.hioa.no/index.php/yrke/issue/feed Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 2018-12-15T01:54:02+01:00 Grete Haaland grete.haaland@hioa.no Open Journal Systems <p>The "Scandinavian Journal of Vocations in Development (SJVD)” er et fagfellevurdert Open Access tidsskrift&nbsp; for yrkesrelevant utdanning til yrker og profesjoner under motto: ”Yrkesfag utvikles i fellesskap”. Tidsskriftet har rutiner for ekstern dobbelblind fagfellevurdering.</p> https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/3070 Yrkesrelevant og meningsfull opplæring for elever med ulike utdanningsplaner i VG1 2018-12-15T01:53:59+01:00 Åse Norunn Nedrebø Bruvik abruvik@oslomet.no <p>Nasjonale retningslinjer er tydelige på at demokrati, medvirkning, relevans, samt helhet og sammenheng skal være sentralt i yrkesopplæringen. Nyere forskning viser at opplæringen er generell og lik for alle, uavhengig interesser eller yrkesplaner. Bredden i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blir presentert og tilbudt som en introduksjon til yrkene for alle elever, uavhengig om de har bestemt seg for yrke eller ikke (Dahlback, Hansen, Haaland, &amp; Sylte, 2011; Hiim, 2013; Hovland, 2015).<br> <br>Som disse studiene viser, er det behov for å undersøke hvordan yrkesopplæringen kan videreutvikles og identifisere lærerpraksis som ivaretar elevenes individuelle interesser og yrkesplaner.<br> <br>I artikkelen blir det presentert fire eksempler, to fra Bygg og anleggsfag og to fra Design og håndverk. Det empiriske materialet som ligger til grunn er innhentet gjennom, fokusgruppeintervjuer, tiltak i form av oppgavetekster, undervisningsplaner, dokumentasjon av elevarbeider, samt spørreundersøkelser. Tiltakene ble gjennomført i et aksjonsforskningsforløp i tett sammarbeid med forsker.</p> <p>Funnene fra forskningsarbeidet viser at elevenes involvering i utvikling av opplæring og undervisning er avgjørende for å sikre at opplæringen oppleves relevant og meningsfull samt at den blir tilpasset den enkeltes interesser og/eller yrkesplan.<br>Nøkkelord: relevans, meningsfull, yrkesretting, demokrati og elevinvolvering</p> 2018-12-04T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/3058 Dual læringsmodell i trafikklærerutdanningen 2018-12-15T01:53:59+01:00 Anders Kristoffersen andkr@oslomet.no <p style="margin: 0px 0px 8px; line-height: 150%; text-indent: 35.4pt;"><span style="margin: 0px; line-height: 150%; font-family: 'Times New Roman',serif; font-size: 12pt;">Trafikklærerstudentene følger en læringsmodell der de er to dager ute i praksis og tre dager på universitetet gjennom hele studiet. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot trafikklærerstudentenes læringsutbytte gjennom denne læringsmodellen. Jeg observerte studentenes undervisning i bil og klasserom og gjennomførte fokusgruppeintervjuer av studenter og praksisveiledere i to ulike semestre, for å finne ut hvilke sider av læringsmodellen som bidro til å gjøre studentene godt forberedt til yrket, og hvilke sider som ga større utfordringer enn ønsket. Meningsinnholdet i kyndighetsbegrepet sto sentralt i undersøkelsen (Inglar, 2015)</span></p> <p style="margin: 0px 0px 8px; line-height: 150%; text-indent: 35.4pt;"><span style="margin: 0px; font-family: 'Times New Roman',serif;">Problemstillingen er: </span><span style="margin: 0px; color: windowtext; font-family: 'Times New Roman',serif;">På hvilken måte kan en læringsmodell som i hovedsak har lik fordeling mellom læring i klasserommet og læring på arbeidsplassen framskaffe trafikklærere som er godt forberedt på yrkeslivet? </span></p> <p style="margin: 0px 0px 8px; line-height: 150%; text-indent: 35.4pt;"><span style="margin: 0px; line-height: 150%; font-family: 'Times New Roman',serif; font-size: 12pt;">Undersøkelsen viste blant annet at når studentene fikk undervise reelle kjøreelever ved reelle trafikkskoler, fikk de et godt innblikk i hverdagen til yrkesutøverne, samtidig som de fikk god undervisningserfaring med kjøreelever med ulike forutsetninger, og erfaring med mange ulike trafikale utfordringer. På den annen side sto ofte den økonomiske faktor i veien for en tett og god oppfølging av studentene, fordi praksisveilederne i en del tilfeller var mer fokusert på å gjennomføre egne undervisningstimer framfor å følge opp studentene. Mange små enheter medførte i tillegg noen ulikheter i kvaliteten på oppfølgingen av studentene, og avstanden mellom teori- og praksisfeltet kunne også være en utfordring.</span></p> <p><span style="margin: 0px; line-height: 107%; font-family: 'Times New Roman',serif; font-size: 12pt;">Hensikten med undersøkelsen var å rette oppmerksomheten mot utfordrende faktorer ved vår duale læringsmodell. Dette vil deretter legge grunnlaget for videre utvikling av trafikklærerstudiet i den hensikt å gjøre kvaliteten på studiet enda bedre.</span></p> <p><span style="margin: 0px; line-height: 107%; font-family: 'Times New Roman',serif; font-size: 12pt;"><strong>Nøkkelord: </strong>Trafikklærerutdanning, arbeidsplassbasert læring, effektiv tilegnelse av undervisningskompetanse, effektiv tilegnelse av kjøreferdigheter for elever, erfaring fra det virkelige liv</span></p> 2018-12-02T15:29:32+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2618 Refleksjonsøkter og trekantsamarbeid i «tur-retur»- praksis 2018-12-15T01:54:00+01:00 Baard Johannessen baard.johannessen@hioa.no Anne-Grete Kaldahl anne-grete.kaldahl@hioa.no Torhild Skotheim torhild.skotheim@hioa.no <p>Målet med dette studiet er å finne en modell for praksis for grunnskolelærerstudenter som i større grad tetter gapet mellom teori og praksis.</p><p>Refleksjonsseminar og tur –retur praksis ble prøvd ut, for å utdanne studenter som er bedre skikket til å møte framtidens yrkesliv. Studentene fikk praksis på to praksisskoler i stedet for fire. Semistrukturerte intervjuer med en triangulering av data fra studenter, praksislærere, rektorer og høgskoleansatte ble gjennomført. Dataen ble analysert ved induktiv innholdsanalyse.</p><p>Resultatene fremhever fire kategorier som fremmer studentenes pedagogiske innsikt: En bedre tilknytning mellom teori og praksis, refleksjonsseminar, økt pedagogisk innsikt igjennom å forstå sin egen rolle, og mer tid til pedagogisk arbeid i klasserommet. Refleksjonsseminarene gjorde studentene mer selvstendige og autonome i sine refleksjoner og yrkesutførelse, samt at jevnbyrdigheten med lærerne og rektor på praksisskolene økte.</p> 2018-02-04T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2611 Yrkesstolthet og frafall i kokkeyrket 2018-12-15T01:54:01+01:00 Bjørn Eben bjorn.eben@hioa.no <p>Hvorfor vurderer så mange kokker å skifte yrke når det samtidig viser seg at mange også er stolte av yrket sitt (Spetalen, Eben &amp; Jahnlu, 2016; St. Olav Hospital, 2013, Tidemann &amp; Myklebust, 2005)? Denne artikkelen vil rette oppmerksomheten på mulige årsaker til dette, og hvorfor restaurantkokker vurderer å endre arbeidsplass eller yrkesmulighet. <br /> <br /> Restaurantbransjen er i rask utvikling og befolkningen spiser stadig oftere på restaurant (Bugge &amp; Lavik, 2007). Samtidig synker rekruteringen til kokkeyrket (Sundquist, 2016). Det er derfor viktig å drøfte hvilke faktorer som har betydning for at restaurantkokker forlater yrket etter forholdsvis kort tid.</p><p>Problemstillingen er; <em>Hvorfor vurderer så mange kokker å skifte yrke når de er så stolte av yrket sitt?</em></p><p>I denne artikkelen er det gjennomført en reanalyse av grunnlagsmaterialet som ble presentert i rapporten «Yrkesutøvelse i restaurant og matfagene – Arbeidsoppgaver, prioriteringer og forskjeller» (Spetalen, Eben &amp; Jahnlu, 2016). I tillegg til denne univariate analysen har jeg også sammenliknet gjennomsnitt og testet hypoteser ved hjelp av T-test og ANOVA i SPSS (Johannessen, 2009; Pallant, 2013).  Studenter ved bachelorutdanningen i Restaurant og matfag, kull 2013 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, tok utgangspunkt i dataene fra Spetalen et al. (2016) i sine bacheloroppgaver. I samarbeid med tre studenter er det gjennomført kvalitative intervjuer med til sammen 23 nåværende og tidligere kokker.<br /> <br /> For å forklare dataene har jeg trukket inn det organisasjonsteoretiske begrepet «turnover» siden dette er et tydelig problem i restaurantbransjen. Faktorer som tiltrekker og frastøter medarbeideren i forhold til yrket, er også med i diskusjonen for å forklare funnene (Lashley, 2000; Brochs-Haukedal, 2010; Kuvås, 2013). Med bakgrunn i funnene fra de kvalitative intervjuene kan man anta at følgende årsaker veier tungt når kokker aktivt søker annen yrkeskarriere:</p><ul><li>Ledelse – mangel på ledelse og manglende faglig ledelse.</li><li>Familieliv og de krav en yrkesutøver har til økonomi, forutsigbarhet i forhold til arbeidstid, og overtid. Dette momentet er tosidig også knyttet opp mot ledelsesproblematikk.</li><li>Ambisjon og ønske om videreutdanning, at det ikke finnes flere tilbud om videreutdanning som bygger direkte på kokkeutdanningen</li></ul><p>Andre årsaker som det også legges vekt på er arbeidspress, mangel på faglært arbeidskraft og stadig skifte av arbeidsplass i kokkeyrket. Momenter som yrkesstolthet, faglig utvikling og egen motivasjon kan ved bevisste handlinger fra eiere og ledere virke som tiltrekningsfaktorer som må følges opp og utvikles. Bedriften må ifølge Lashley (Lashley, 2000) sette fokus på å kontrollere frastøtingsfaktorer i egen bedrift fordi det er vanskelig å hindre tiltrekningsfaktorer fra andre bedrifter eller yrker.<br /> <br /> Hensikten med denne artikkelen er først og fremst å tilføre ny kunnskap om hvordan kokker oppfatter sine arbeidsforhold og arbeidsplasser som fører til ønske om å skifte yrke. Dernest er det viktig at yrkesfaglærerutdanningen, som utdanner yrkesfaglærere, kjenner til hvilke utfordringer som finnes i kokkeyrket.</p> 2018-01-30T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2577 Endringsbehov i norsk yrkesopplæring? - Elevers, lærlingers og yrkesfaglæreres erfaringer med yrkesopplæring i Vg1 2018-12-15T01:54:02+01:00 Daniel Bødtker-Lund daniel.bodtker-lund@hioa.no Kari Henriette Hansen kari.hansen@ntnu.no Grete Haaland Grete.haaland@hioa.no Inger Vagle Inger.vagle@hioa.no <p>Artikkelen belyser hvordan opplæringens innhold i Vg1 erfares av elever, lærlinger og lærere, som grunnlag for vurdering av endringsbehov i norsk yrkesopplæring.  Problemstillingen artikkelen gir svar på er: <em>Hvordan fungerer Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram for elever med ulike yrkesvalg?</em></p><p>Bakgrunnen for studien artikkelen bygger på er at en strukturendring er på trappene i norsk yrkesopplæring. Kunnskapsdepartementet har brukt en rekke eksperter i forarbeidet, uten at elever og yrkesfaglærere har vært involvert i nevneverdig grad. Vi ønsker å bringe fram elevers og læreres stemmer.</p><p>Teoriforankringen er knyttet til forhold som har betydning for elevers motivasjon, mestring og læring, samt nasjonale føringer, mål og hensikt med yrkesopplæringen. Metodene i forskningsarbeidet er elektronisk spørreundersøkelse blant elever i Vg1 og Vg2, samt lærlinger i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og semistrukturerte intervjuer med yrkesfaglærere.</p><p>Et hovedfunn er at opplæringen i Vg1 ikke samsvarer med elevenes ulike læringsbehov, og heller ikke med de nasjonale føringene for yrkesopplæringen. Vg1 bør gjennomgå store endringer, basert på elevenes og lærernes erfaringer, for å sikre yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner og yrkesinteresser.</p> 2017-12-22T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2582 «Den tredje vei»: En studie av elevers opplevelse av å være lærekandidat. 2018-12-15T01:54:01+01:00 Klara Rokkones Klara.rokkones@ntnu.no <p>Denne artikkelen er basert på en kvalitativ undersøkelse som tar utgangspunkt i erfaringer og opplevelser elever/lærekandidater på restaurant- og matfag og helse- og oppvekstfag har fra et alternativt opplæringsløp. De har alle vært knyttet til et tilrettelagt tilbud, «Den tredje vei», som er bygget opp omkring praksis, og som kjennetegnes med stor fleksibilitet.<em> </em>Problemstillingen jeg forfølger i teksten, er følgende: <em>Hvordan kan skole og bedrift samarbeide og tilpasse opplæringen for elever med behov for en alternativ vei til grunnkompetanse?</em></p><p>I første del av artikkelen beskrives tilbudet «Den tredje vei» og knyttes til sentrale styringsdokumenter, teori og forskning.</p><p>I artikkelens andre del presenterer jeg metode og datainnsamling, basert på intervjuer.</p><p>Til slutt drøfter og oppsummeres funnene i studien som omfatter elevenes/lærekandidatenes erfaringer og opplevelser. Jeg peker på hvordan studien kan være et bidrag til å forstå behovet for en bedre tilpasset opplæring for elever med ulike utfordringer, og hvordan dette kan organiseres i skole og bedrift.</p><p> </p><p> </p> 2017-12-22T00:00:00+01:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2264 Teori og praksis i yrkesfaglige læreplaner – myter og realiteter 2018-07-19T12:08:06+02:00 Halvor Spetalen halvor.spetalen@hioa.no <p>Andelen praksis og teori i yrkesopplæringen er et tema som stadig diskuteres i media og ulike fagfora. Sentralt i denne diskusjonen står to påstander: (1) At andelen fellesfag er blitt for stor i forhold til tidligere, og (2) at yrkesopplæringen er blitt mer teoriorientert etter innføringen av Kunnskapsløftet.</p><p>Formålet med denne artikkelen er å problematisere disse to påstandene gjennom et systematisk litteratursøk og dokumentanalyse av læreplaner i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag for perioden 1976-2006.</p><p>Selv om hovedvekten er lagt på fag- og timefordeling i læreplanene innenfor restaurant- og matfag, kan innholdet i artikkelen generaliseres ut over dette da læreplanene i ulike perioder hadde samme organisering og oppbygging.</p>Resultatet av analysen viser at andelen felles allmenne fag i læreplanene har styrket seg på bekostning av de yrkesfaglige programfagene i perioden fra 1976 til 2006, men om dette har ført til at den skolebaserte yrkesopplæringen er blitt mer klasseroms- og teoriorientert, må likevel problematiseres og nyanseres. Læreplananalysen gir lite hold for denne påstanden. 2017-09-14T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2167 En LUR tur i fjæra, Hvordan kan vi utvikle undervisning på yrkesfaglærerutdanningen som ivaretar helhet og sammenheng? 2018-07-19T12:08:06+02:00 Åse Strand ase.strand@ntnu.no Klara Rokkones klara.rokkones@ntnu.no Hanne Karlsen hanne.karlsen@ntnu.no <p>Etablering av treårig yrkesfaglærerutdanning i 1999 introduserte begrepet <em>helhet og sammenheng </em>som ett av fire grunnleggende prinsipper. Begrepet skal forstås som en tett kobling mellom de ulike faglige delene av studiet. Ved evaluering av yrkesfaglærerstudiet i 2003 oppsummerte Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) at studentene opplevde integreringen av yrkesdidaktikken i yrkesteorifagene og yrkesteorien i undervisningspraksis som mangelfull. Helhet og sammenheng viste seg altså å være vanskelig å få til i praksis.</p><p>Metoder brukt i denne studien er spørreundersøkelse og elevlogger.</p>Denne artikkelen gir et eksempel på hvordan NTNU og HiST gjennom bacheloroppgaven har kombinert yrkesfaget (faglig bredde og dybde) med profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og praksis for studenter ved studieprogrammet restaurant- og matfag (RM). Hovedmålet med oppbyggingen av bacheloroppgaven er å sikre helhet og sammenheng og gi studentene mulighet til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. 2017-07-21T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2179 Bestyrkende faktorer som fremmer en positiv overgang fra skole til varig arbeidslivstilknytning for elever i lærekandidat-ordningen. 2018-07-19T12:08:06+02:00 Nils Breilid nils.breilid@hioa.no Eva Dyrnes eva.m.dyrnes@hiof.no <p><em>Introduksjon</em>: Artikkelen omhandler ungdom som har hatt spesialundervisning i grunn- og videregående skole og faktorer som kan bidra til en god overgang til varig yrkeslivstilknytning i privat eller offentlig virksomhet. I denne artikkelen ønsker vi, gjennom en kvalitativ tilnærming å forfølge problemstillingen<em>;</em><strong> </strong><em>Hvilke</em> <em>bestyrkende faktorer kan fremme positive overganger fra skole til varig arbeidslivstilknytning for elever i lærekandidatordningen?</em><strong><em></em></strong></p><p><em>Teoretisk tilnærming</em>: Artikkelens teoretiske tilnærming forankres i forståelse og fortolkning av norsk skolelovgivning og teori om «empowerment». De teoretiske perspektivene anvendes i drøfting av empiri.</p><p><em>Metode</em>: Den metodiske tilnærmingen er kvalitativ. Det er gjennomført fire semi-strukturerte intervjuer av unge informanter som har gjennomført videregående skole i lærekandidatordningen og som har hatt minimum ett års tilknytning til bedrift. Det er gjennomført tematiske analyser av datamaterialet gjennom anvendelse av NVivo 11, et data-analyseprogram som støtter kvalitative data og blandede forskningsmetoder.</p><p><em>Resultat og diskusjon</em>: Gjennom tematisk analysen fant vi tre betydningsfulle bestyrkningsfaktorer som har bidratt til gode arenaoverganger og varig arbeidslivstilknytning:</p><p><em>a)    </em><em>Anvendelse og utvikling av elevens kompetanse - mestring og mening<br /></em><em>b)    </em><em>Betydningen av relasjon, kommunikasjon og velfungerende sosio-økologiske nettverk<br /></em><em>c)    Betydningen av elevmedvirkning og elevmedbestemmelse</em></p> 2017-06-21T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2136 Elevskap mot frafall i videregående skole 2018-07-19T12:08:06+02:00 Odd Arne Thunberg odd.a.thunberg@uit.no Svein-Erik Andreassen svein.erik.andreassen@uit.no <p>Artikkelen retter fokus mot frafallsproblematikk i videregående skole. En mulig løsning er å øke elevenes kompetanse i å gjøre karrierevalg. I en videreutdanningsstudie i yrkesveiledning har skolerådgivere og lærere arbeidet med å utvikle mulige løsninger gjennom FoU-arbeid på egne arbeidsplasser.</p><p>Data er samlet inn fra bl.a. veiledningssamtaler og eksamensoppgaver. Som analyseredskaper er teoretiske begreper fra Ellstrøm (2006) anvendt; tilpasningslæring og idealet elevskap i utviklingslæring.</p><p>Artikkelens funn er at medbestemmelse – ikke bare medvirkning – i valg av aktiviteter, rådgiver, utdanning og skolested øker elevens kompetanse i å gjøre karrierevalg.</p><p>Artikkelen bidrar med praktiske eksempler på hvordan skolene kan lykkes med dette, med utgangspunkt i faget <em>Utdanningsvalg</em>. Faget ble obligatorisk på ungdomsskoletrinnet fra 2008.</p><p> </p> 2017-05-23T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2134 Hva er yrkesdidaktikk i dagens yrkesopplæring i skole? 2018-07-19T12:08:06+02:00 Kari Henriette Hansen kari.hansen@ntnu.no <p>I dag forventes det at yrkesfaglæreren kan tilrettelegge og lede opplæring mot mange og ulike yrker og fagbrevområder som elevene utdanner seg til i en og samme klasse. Forskning og evaluering etter Kunnskapsløftet KL (06) viser store didaktiske utfordringer i dagens yrkesopplæring, både første året i videregående kurs 1 (Vg1) og i flere av de brede videregående kurs 2 (Vg2). Det er derfor et behov for å diskutere hva som skal til for å utvikle en relevant og fremtidsrettet yrkesopplæring for alle elevene i skolen. De brede utdanningsprogrammene har ført til at mange elever i Vg1 må gjennomgå moduler av utvalgte yrker, selv om de har bestemt seg for et yrke når de begynner i videregående.  I Vg2 risikerer elever å komme opp til eksamen i et annet yrke enn det de har fått lærlingplass i.</p><p>Formålet med artikkelen er å diskutere hva yrkesdidaktikken bør inneholde for å være et nyttig redskap i utvikling av yrkeskompetanse og relevans, demokrati og elevmedvirkning i yrkesopplæringen.</p><p>Grunnlaget for denne artikkelen, baserer seg på funn fra et treårig FoU-samarbeid med et tverrfaglig lærerteam innen bygg- og anleggsteknikk. Metodene som brukes i studien er elektronisk spørreundersøkelse blant elever og gruppeintervju med yrkesfaglærere. </p><p>Funnene fra forskningsarbeidet viser at innholdet i yrkesdidaktikken bør endres for å sikre kvalitet i yrkesopplæringens Vg1 og brede Vg2, og for å sikre relevans i yrkesfaglærerutdanningene.</p> 2017-05-22T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2011 Samarbeid mellom masterstudenter i yrkespedagogikk og deres kolleger på egen arbeidsplass 2018-07-19T12:08:06+02:00 Anne Karin Larsen annekarin.larsen@hioa.no <p><span style="text-decoration: underline;"><span style="font-size: medium;">Innledning</span></span><span style="font-size: medium;">: Det legges i økende grad vekt på samarbeid mellom skole og arbeidsliv i profesjonsutdanningene. Yrkesfaglærerstudenter blir oppfordret til å samarbeide med praksisfeltet under sine studier og lærerstedene forsøker å organisere undervisningen slik at dette blir mulig.  </span><span style="font-size: medium;">Tanken om skolen som en lærende organisasjon gjennom økt kollegialt samarbeid og vilje for endring og utvikling er interessant. Men erfaringene fra tidligere studier viser at dette ikke er enkelt å oppnå, og vi vet lite om studentenes eget engasjement for å samarbeide. </span><span style="font-size: medium;">Studien er teoretisk forankret i kognitiv- og sosialkonstruktivistiske læringsteorier, hvor det fokuseres på deltakernes individuelle opplevelser av læringsprosessen og med særlig vekt på samspillet mellom aktørene i praksisfellesskapet. De fleste masterstudentene i studien er deltidsstudenter som til daglig arbeider som yrkesfaglærere i den videregående skolen. Hensikten med studien har vært å utvikle ny kunnskap om samarbeid mellom studentene, arbeidslivet og høgskolen, som et ledd i videre utvikling av masterstudiet i yrkespedagogikk, og å styrke profesjonslæringen.</span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="text-decoration: underline;">Problemstilling</span>: I hvilken grad er det sammenheng mellom studentenes initiativ til samarbeid og studentenes erfarte samarbeid med kolleger og arbeidsgiver? Har masteroppgaven ført til kompetanseutvikling på egen arbeidsplass eller kun for studentens egen utvikling?  </span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="text-decoration: underline;">Metode</span>: Studien er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for yrkesfaglærerutdanningen, og utvalget består av 84 informanter som var deltidsstudenter ved masterstudiet i yrkespedagogikk i studieårene 2009 – 2012. Svarprosenten var 55%. Data som ble innhentet ble analysert med bruk av regresjonsanalyse og reliabilitetsanalyse. Hensikten med spørreundersøkelsen var å kartlegge i hvilken grad studentene generelt sett tok eget initiativ til å samarbeide med kolleger, og om det kan sies å være en sammenheng mellom grad av initiativ og erfart samarbeid. Dataene som fremkommer gjennom spørsmålene, er basert på studentenes egne refleksjoner og opplevelser av samarbeidsprosessen med kolleger og arbeidsgivere.  </span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="text-decoration: underline;">Resultatene</span> viser en statistisk sammenheng mellom studentenes eget initiativ og opplevelsen av samarbeid med kollega eller arbeidsgiver, det vil si at en kollega eller leder har deltatt i forskningsarbeidet eksempelvis med innhenting av data, stilt sin undervisning til disposisjon for forskningen eller deltatt i analyse av resultater, refleksjon og diskusjon. Testene viser at dette kun skjer i en svært liten grad. Det er andre faktorer som spiller inn og disse er ikke tatt inn som variabler i undersøkelsen. Selv om masterstudentene tar initiativ til å samarbeide med ledelse og kolleger, erfarer de i liten grad samarbeid med disse på egen arbeidsplass. Videre viser resultatene at kunnskap som oppnås hos den enkelte masterstudent, formidles sjelden til andre ansatte ved arbeidsplassen eller praksisfellesskapet. </span></p><p><span style="text-decoration: underline;"><span style="font-size: medium;">Konklusjon:</span></span></p>Studien kan konkludere med at det er en sammenheng mellom studentenes initiativ til samarbeid og studentenes erfarte samarbeid med kolleger og arbeidsgiver.  Det kan likevel ikke tas for gitt at kolleger og arbeidsgivere skal bli interessert selv om studentene tar initiativ til å samarbeide. Funnene aktualiserer videre forskning på andre aktuelle samarbeidsformer, hvor masterstudentene i yrkespedagogikk finner samarbeidspartnere eksternt og ikke internt på egen arbeidsplass. 2017-04-11T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2008 Fra fagarbeider til yrkesfaglærer: Førsteårsstudenters opplevelser av undervisning og veiledning i akademiske skriveferdigheter 2018-07-19T12:08:06+02:00 Marit Lindset marit.lindset@ntnu.no Britt Karin Støen Utvær britt.karin.utvar@plu.ntnu.no <p>Introduksjon: Yrkesfaglærerstudentene begynner på en utdanning der gode skriveferdigheter er en forutsetning for å klare seg gjennom utdanningen. Som lærerutdannere opplever vi at mange studenter strever med å beherske de kravene som stilles til akademisk skriving i høyere utdanning. Dette var bakgrunnen for at to lærere ved 3-årig yrkesfaglærerutdanningen i Trondheim startet en studie hvor formålet var å utforske hvordan førsteårstudentene opplevde et innføringskurs i skriving av akademiske oppgaver og ulike former for tilbakemelding på oppgaver i studiet (skriftlige, muntlige og digitale).</p><p>Teori: Studien støtter seg i hovedsak til Illeris sine perspektiver på læring.</p><p>Metode: Dataene utgjør 24 refleksjonslogger av 12 førsteårsstudenter i perioden 2014 – 2015. Analysene baserer seg på Lindseth og Norbergs fenomenologiske- hermeneutiske fremgangsmåte.</p><p>Resultat: Studien viser at studentene ser et innføringskurs i akademisk skriving som helt nødvendig og av stor betydning for utvikling av deres skriveferdigheter og for videreutvikling av oppgaver. Konkrete, skriftlige tilbakemeldinger direkte i teksten sammen med en oppsummerende tekst til slutt er en form for tilbakemelding studentene opplever som viktig og nyttig. Muntlige tilbakemeldinger virker oppklarende og motiverende. Sammen med muntlige tilbakemeldinger fremheves digitale tilbakemeldinger som svært viktig for å skape trygghet og motivasjon for å jobbe videre.</p><p>Konklusjon: Førsteårsstudenter forteller om stor usikkerhet og sårbarhet i skrivearbeidet. De opplever et skrivekurs som vesentlig for å mestre kravene som stilles til akademisk skriving i høyere utdanning og ser kvaliteter ved både skriftlige, muntlige og digitale tilbakemeldinger i arbeidet med å ferdigstille oppgaver i studiet. Skriftlige tilbakemeldinger oppleves som helt nødvendige.</p> 2017-04-10T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2009 Læreplananalyse ved fag-/svenneprøven, forankret i arbeidslivets kompetansekrav 2018-07-19T12:08:06+02:00 Bjørn Wilhelm Bjelke bjelke@qxz.no <p>Bakgrunnen for studien er at Læreplanene i yrkesfag kan oppfattes som uklare som kan resultere i ulikt innhold og ulik grad av relevans i samme yrkesutdanning, og dermed gi manglende validitet i fag- og svenneprøver.</p><p>Artikkelen belyser hva yrkeskompetanse kan være og hvilke kompetanseelementer ulike yrker har til felles. Den belyser også hvordan kompetanseelementer i læreplanen, som er relevante å prøve til fag-og svenneprøven, kan identifiseres og dermed sikre validitet i prøvene i forhold til yrkenes reelle kompetansebehov. </p><p>Den teoretiske forankringen til denne studien er knyttet til innholdet i begrepene yrkeskompetanse, vurdering og læreplananalyse og støtter seg blant annet til Goodlads og Engelsens perspektiv på læreplananalyse.</p><p>Studien hadde en hermeneutisk forskningstilnærming. Metodene som ble brukt i studien var kvalitative intervjuer av fem yrkesutøvere i fem ulike yrker og dokumentanalyse av læreplaner for bedrift/Vg3 i respondentenes yrker.</p><p>Intervjuene belyser hva yrkeskompetanse er i de ulike yrkene. Funn fra intervjuene kategoriseres og presenteres i form av et verktøy for analyse av læreplaner, som respondentene prøvde ut gjennom analyse av læreplanene for det lærefaget de selv har kompetanse i.</p><p>Resultatet av studien viser felles kompetanseelementer for ulike yrker. Studien indikerer også manglende samsvar mellom innholdet i læreplanene og kompetansekravet i arbeidslivet, samt behov for videre forskning på analyse av kompetanser og kompetansebeskrivelse. Resultatet av studien er et verktøy for analyse av læreplaner.</p><p> </p> 2017-04-10T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement## https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2010 Profesjonsrettet lærerutdanning for yrkesfag - dagens undervisning og opplevelse av relevans 2018-07-19T12:08:06+02:00 Ann Lisa Sylte annlisa.sylte@hioa.no David Jahanlu david.jahanlu@hioa.no <p>En av de viktigste utfordringene i å forebygge høyt drop-out i skolen er "relevans i utdanningen". Mangelen på sammenheng mellom teori og praksis, kan føre til økende frafall i både yrkesfag- og profesjonsutdanninger, som eksempel lærerutdanning.</p><p>Denne studien hadde som mål å undersøke opplevd relevans av innhold og undervisningsmetoder i dagens yrkesfaglærerutdanning.</p><p>En kvantitativ undersøkelse ble gjennomført ved yrkesfaglærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus i Norge.</p><p>Resultatene viser at relevans av innhold og undervisningsmetoder kan oppleves, når teorien er basert på yrkesoppgaven og det er nær sammenheng mellom teori og praksis. Likedan når det er variasjoner i bruk av undervisningsmetoder tilpasset studenters læreforutsetninger. Dermed kan fokus på relevant innhold og undervisning hjelpe fremtidige lærere til å redusere nivået av frafall i videregående skoler.</p> 2017-04-10T00:00:00+02:00 ##submission.copyrightStatement##