https://journals.hioa.no/index.php/yrke/issue/feed Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 2019-10-09T11:24:34+02:00 Ellen Beate Hellne-Halvorsen ehaalvors@oslomet.no Open Journal Systems <p>Skandinavisk tidsskrift for yrker i utvikling (SJVD) er et fagfellevurdert Open Access tidsskrift&nbsp; for yrkesrelevant utdanning til yrker og profesjoner under motto: ”Yrkesfag utvikles i fellesskap”. Tidsskriftet har rutiner for ekstern dobbelblind fagfellevurdering.</p> https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2965 Certificering og kvalificering 2019-10-09T11:24:34+02:00 Henriette Duch hedu@via.dk <p><em>Nye lærere certificeres og kvalificeres gennem uddannelse til professionen som lærer. De vurderes ofte på flere måder gennem deres uddannelsesforløb, og forskning viser, at der findes en række forskellige metodiske tilgange til at kvalificere sådanne forløb. For gymnasielærere og erhvervsskolelærere i Danmark gælder, at de skal tage en pædagogiske uddannelse som forudsætning for deres undervisning på en ungdomsuddannelse. Rammerne for de to uddannelser er forskellige, men der indgår i begge uddannelser en afsluttende skriftlig opgave. Sådanne opgaver er indgår i datamaterialet indsamlet i to kvalitative studier. På baggrund af Bernstiens teori om den pædagogiske anordning og Dahler-Larsens opdeling af evaluering som kontrol og som konstitutiv analyseres indhold, karakterer for og litteraturvalg i disse afsluttende opgaver.</em></p> <p><em>Konklusionen er, at form og indhold i opgaverne varierer mellem de to uddannelser, ligesom karakterniveauer er forskelligt. Desuden bygger de studerende på de to uddannelser på forskellige litteratur i forhold til rettethed mod sektor og målgruppe på ungdomsuddannelser, anvendelse af internationale referencer samt metodisk og videnskabsteoretisk orienteret litteratur. På den baggrund diskuteres skriftlige opgavers betydning for læreres professionalisering gennem læreruddannelser.</em></p> 2019-10-08T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2019 Henriette Duch https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/3505 Makt og innflytelse i prosessen med å endre strukturen i yrkesopplæringen 2019-10-08T19:00:08+02:00 Kari Henriette Hansen kari.hansen@ntnu.no Grete Haaland greteha@oslomet.no Inger Vagle ivagle@oslomet.no <p><em>Artikkelen handler om endringsprosessen i utforming av ny struktur i yrkesopplæringen og hvem som har reell innflytelse sett i lys av ILO-konvensjonen av 1975, som forplikter statene til trepartssamarbeid om yrkesopplæringen. Konvensjonen forplikter medlemsstatene til utforming av politikk, retningslinjer og tiltak i yrkesopplæringen i samarbeid med partene i arbeidslivet<a name="_ftnref1" href="https://journals.hioa.no/index.php/yrke/submission/wizard/2?submissionId=3505#_ftn1"><sup><strong>[1]</strong></sup></a>. Den handler om hvor og hvordan fagmiljøene og bransjene uttrykker sine behov og hvordan deres interesser blir ivaretatt.</em></p> <p><em>&nbsp;</em></p> <p><em>Begrunnelse for studien er funn fra tidligere forskning og vår erfaring med at aktørene i yrkesopplæringen ikke systematisk er involvert i endringsprosessene. Vi ønsker å studere hvordan prosessen med strukturendringene foregår og hva som påvirker prosessen fram mot endelig struktur. </em></p> <p><em>&nbsp;</em></p> <p><em>Metoder i forskningsarbeidet er analyse av tidligere forskning og dokumenter som ligger til grunn for, og inngår i, den formelle endringsprosessen, samt intervjuer med representanter for de nasjonale faglige rådene. De faglige rådene representerer trepartssamarbeidet om faglig kvalitet i yrkesopplæringen.</em></p> <p><em>&nbsp;</em></p> <p><em>Resultatene viser at det er stor forskjell på hvordan fagmiljøene har hatt innflytelse i endringsprosessen og at endringsprosessen ikke har fulgt en forutbestemt prosedyre. </em></p> <p><em>Partene, representert ved de faglige rådene, har i ulik grad hatt innflytelse på endringsprosessen. En del av representantene i de faglige rådene er ansatt i en av sin parts organisasjoner og er ikke aktive i sine fag. Tendenser viser at nasjonale myndigheter fristiller seg fra et forpliktende trepartssamarbeid i beslutningsprosessene ved mange anledninger, i strid med ILO-konvensjonen</em>.</p> 2019-10-07T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2019 Kari Henriette Hansen, Grete Haaland, Inger Vagle https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/3249 Analysing the Interplay Between Institutional-Based and Workplace Learning 2019-07-09T12:17:10+02:00 Dinavence Arinaitwe dinavence@yahoo.com Arne Ronny Sannerud rsanneru@oslomet.no <p>Learning and working are two significant social networks in preparing individuals for future life. An understanding of learning in the workplace can inform how we organize institutional learning in order to produce competent and relevant vocational education and training (VET) graduates for the world of work. This paper explores the existing collaborative activities in the masters in vocational pedagogy (MVP) study program at Kyambogo University in Uganda and their linkage with workplaces. Two research questions were posed. (1) What collaborative activities are there in the MVP program that allow for learning in vocational teacher training institutions (VTIs) and workplaces? 2) How is knowledge constructed amongst the participating actors? The questions were investigated through in-depth, semi-structured interviews with purposively sampled participants. An analysis of the documents from the MVP project, including program reports, collaborating stakeholders meeting minutes and students’ theses, was done. The findings revealed that field expeditions and action research (AR) projects were the key activities incorporated in the MVP program to support the back and forth learning from workplaces. Through interactions and sharing practices, these activities promoted learning by solving problems encountered at work and by doing real life tasks.</p> 2019-05-28T00:00:00+02:00 Opphavsrett https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/3202 Yrkesrelevant skoleopplæring for fremtidens mediegrafikere 2019-07-09T12:17:35+02:00 Nina Aakernes ninaa@oslomet.no Hilde Hiim hhiim@oslomet.no <p class="brdtekst"><span lang="EN-GB">Høsten 2020 skal det innføres en ny struktur for yrkesfagene i videregående skole, og nye læreplaner skal utarbeides. Det skal opprettes et nytt yrkesfaglig utdanningsprogram for IKT og medieproduksjon. Dette utdanningsprogrammet skal inneholde flere lærefag og blir dermed bredere enn det «gamle utdanningsprogrammet» for medier og kommunikasjon (MK). </span></p> <p>I denne artikkelen presenterer vi resultater fra en toårig kvalitativ studie som har undersøkt kompetansebehovet i mediegrafikerfaget og yrkesrelevansen av dagens skoleopplæring for mediegrafikerlæringene. Studien har fulgt syv lærlinger i mediegrafikerfaget fra lærekontrakt ble inngått og frem til svenneprøven. Grunnlaget for resultatene som blir presentert i artikkelen er observasjoner i lærebedriftene og tilsammen 34 semistrukturerte intervjuer med lærlinger, yrkesfaglærere, instruktører i bedrift og representanter for opplæringskontor. Resultatene viserhvilken kompetanse som er sentral i mediegrafikerfaget, og styrker og svakheter ved dagens skoleopplæring. Disse resultatene peker mot hva som skal til for å oppnå en yrkesrelevant utdanning av mediegrafikere i det nye programmet. &nbsp;</p> 2019-05-21T14:09:25+02:00 Opphavsrett 2019 Nina Aakernes, Hilde Hiim https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/3218 Undervisning og undervisningspraksis i yrkesfaglærerutdanning 2019-07-09T12:18:02+02:00 Rosaline Mary Schaug rosali@oslomet.no Karin Herudsløkken kherudsl@oslomet.no <p>Denne artikkelen retter søkelyset mot praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfags (PPU-y) relevans for og i pedagogisk praksis, sett fra studentenes og praksislærernes synsvinkel.</p> <p>Det er begrenset kunnskap om hva praksisfeltet ser som relevant i studentens første undervisningspraksis. Formålet med denne artikkelen er derfor å bidra til mer kunnskap om dette feltet. Følgende forskningsspørsmålene ble stilt:</p> <p>Hvilke aspekter av sin utdanning oppfatter yrkesfaglærer-studenter som relevante for og i undervisningspraksis?</p> <p>Hvordan samsvarer studentenes forståelse av relevans med praksislærernes syn?</p> <p>Data ble innsamlet ved hjelp av et kvantitativt/kvalitativt spørreskjema, semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer, og representerer både PPU-y-studenters og praksislæreres synspunkter.</p> <p>Våre funn viser at studenters oppfatning av hva som er relevant å erfare i pedagogisk praksis, er noe forskjellig fra hva praksislærerne sier. Resultatene viser også forskjeller i erfaringer med yrkesdidaktikk. Resultatene indikerer videre at både praksislærere og studenter opplever utfordringer med veiledning, og praksislærerne ønsker og trenger mer støtte. Basert på våre funn vil vi si at det er et presserende behov for å etablere en mer formell dialog mellom universitetet og praksisfeltet, både på et personlig nivå så vel som på et organisatorisk nivå, med hensyn til innhold i PPU-y utdanning, retningslinjer for pedagogisk praksis, samt rolle og status for praksislærer.</p> <p><a name="_ftn4" href="https://hioa365-my.sharepoint.com/personal/evis_oslomet_no/Documents/SJVD/Artikler/Rosaline%20Article%20Finished.docx#_ftnref4"></a></p> 2019-05-08T18:09:30+02:00 Opphavsrett 2019 Rosaline Mary Schaug, Karin Herudsløkken https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/3247 Karriereforventninger under glasstaket: 2019-07-09T12:18:28+02:00 Aagoth Elise Storvik Aagoth.Storvik@hioa.no Bente Abrahamsen benteab@oslomet.no <p style="margin: 0px 0px 10.66px; line-height: 150%;"><span style="margin: 0px; line-height: 150%; font-family: 'Times New Roman',serif; font-size: 12pt;">Ingeniørutdanningen utgjør en av de viktigste lederutdanningene i Norge. Tidligere forskning viser at innenfor ingeniøryrket har kvinner lavere sannsynlighet for å få lederstillinger enn sine mannlige kolleger. I denne studien undersøkes kvinnelige og mannlige ingeniørstudenters karriereambisjoner og forventinger til fremtidig karriere. Spørsmålet som tas opp, er om kjønnsforskjellene i lederstillinger kan knyttes til kvinner og menns ambisjoner og fremtidige karriereforventninger. Resultatene viser at kvinnelige studenter har minst like høye karriereambisjoner som sine mannlige medstudenter, men oppgir likevel lavere forventninger om lederansvar. Ulike forklaringer på disse funnene diskuteres, og noe overraskende gir analysene ingen empirisk støtte til de vanligste forklaringene på kjønnsforskjeller i karriereutvikling. Kvinnelige og mannlige studenter har like preferanser og kvinnene har ikke lavere selvtillit enn menn. Videre har omsorg for barn lik betydning for kvinner og menn for utvikling av karriereambisjoner og lederforventinger. Det som derimot synes å forklare kvinners lavere forventinger om lederstillinger, er forestillingen om et glasstak. Studien er basert på en spørreskjemaundersøkelse (StudData) blant ingeniørstudenter i deres siste studiesemester.</span></p> 2019-03-02T12:49:53+01:00 Opphavsrett 2019 Aagoth Elise Storvik, Bente Abrahamsen https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/3234 Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram 2019-07-09T12:18:54+02:00 Jorunn Dahlback jdahlbac@oslomet.no Hanne Berg Olstad habo@oslomet.no Ann Lisa Sylte asylte@oslomet.no Anne-Catrine Wolden awolden@oslomet.no <p>Målet med denne artikkelen er å belyse kompetanseområder en yrkesfaglærer trenger for å undervise i brede yrkesfaglige utdanningsprogram med tidlig yrkesspesialisering i videregående skole i Norge. Det er bred enighet om de generelle overordnede kompetanseområdene en lærer trenger, men forsket lite på hvilken kompetanse som konkret kreves for å undervise i brede utdanningsprogram. Med ny tilbudsstruktur som innføres i 2020, stilles det tydeligere krav om tidlig yrkesspesialisering fra første året i videregående skole. Hensikten med studien var også å undersøke hvilke implikasjoner endrede krav til lærerkompetanse gir for innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. Forskningsspørsmålene handlet om hvilken kompetanse studentene viste i sin pedagogiske praksis, og hvordan yrkesfaglærerutdanningen kan og bør styrkes. Empirigrunnlaget er hovedsakelig basert på kvalitative undersøkelser med metoder som spørreundersøkelser, intervju og skriftlig materiell fra dialogkonferanser og evalueringer med noen kvantitative elementer fra perioden 2014 - 2017. Resultatene viser at studenter og yrkesfaglærere trenger mer opplæring i praktiske ferdigheter tilpasset de ulike yrkene som inngår i brede utdanningsprogram. Behovet for helhetlig lærerkompetanse ble her fremhevet, mens den faglige substansen som inngår i felleselementene i brede utdanningsprogram, må styrkes for å ivareta tidlig yrkesspesialisering. Likedan må koherensen mellom pedagogikk og yrkesdidaktikk, og praksisfeltet styrkes ytterligere.</p> 2019-02-23T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2019 SJVD https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/3070 Yrkesrelevant og meningsfull opplæring for elever med ulike utdanningsplaner i VG1 2019-07-09T12:19:20+02:00 Åse Norunn Nedrebø Bruvik abruvik@oslomet.no <p>Nasjonale retningslinjer er tydelige på at demokrati, medvirkning, relevans, samt helhet og sammenheng skal være sentralt i yrkesopplæringen. Nyere forskning viser at opplæringen er generell og lik for alle, uavhengig interesser eller yrkesplaner. Bredden i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blir presentert og tilbudt som en introduksjon til yrkene for alle elever, uavhengig om de har bestemt seg for yrke eller ikke (Dahlback, Hansen, Haaland, &amp; Sylte, 2011; Hiim, 2013; Hovland, 2015).<br> <br>Som disse studiene viser, er det behov for å undersøke hvordan yrkesopplæringen kan videreutvikles og identifisere lærerpraksis som ivaretar elevenes individuelle interesser og yrkesplaner.<br> <br>I artikkelen blir det presentert fire eksempler, to fra Bygg og anleggsfag og to fra Design og håndverk. Det empiriske materialet som ligger til grunn er innhentet gjennom, fokusgruppeintervjuer, tiltak i form av oppgavetekster, undervisningsplaner, dokumentasjon av elevarbeider, samt spørreundersøkelser. Tiltakene ble gjennomført i et aksjonsforskningsforløp i tett sammarbeid med forsker.</p> <p>Funnene fra forskningsarbeidet viser at elevenes involvering i utvikling av opplæring og undervisning er avgjørende for å sikre at opplæringen oppleves relevant og meningsfull samt at den blir tilpasset den enkeltes interesser og/eller yrkesplan.<br>Nøkkelord: relevans, meningsfull, yrkesretting, demokrati og elevinvolvering</p> 2018-12-04T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Åse Norunn Nedrebø Bruvik https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/3058 Dual læringsmodell i trafikklærerutdanningen 2019-07-09T12:19:46+02:00 Anders Kristoffersen andkr@oslomet.no <p style="margin: 0px 0px 8px; line-height: 150%; text-indent: 35.4pt;"><span style="margin: 0px; line-height: 150%; font-family: 'Times New Roman',serif; font-size: 12pt;">Trafikklærerstudentene følger en læringsmodell der de er to dager ute i praksis og tre dager på universitetet gjennom hele studiet. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot trafikklærerstudentenes læringsutbytte gjennom denne læringsmodellen. Jeg observerte studentenes undervisning i bil og klasserom og gjennomførte fokusgruppeintervjuer av studenter og praksisveiledere i to ulike semestre, for å finne ut hvilke sider av læringsmodellen som bidro til å gjøre studentene godt forberedt til yrket, og hvilke sider som ga større utfordringer enn ønsket. Meningsinnholdet i kyndighetsbegrepet sto sentralt i undersøkelsen (Inglar, 2015)</span></p> <p style="margin: 0px 0px 8px; line-height: 150%; text-indent: 35.4pt;"><span style="margin: 0px; font-family: 'Times New Roman',serif;">Problemstillingen er: </span><span style="margin: 0px; color: windowtext; font-family: 'Times New Roman',serif;">På hvilken måte kan en læringsmodell som i hovedsak har lik fordeling mellom læring i klasserommet og læring på arbeidsplassen framskaffe trafikklærere som er godt forberedt på yrkeslivet? </span></p> <p style="margin: 0px 0px 8px; line-height: 150%; text-indent: 35.4pt;"><span style="margin: 0px; line-height: 150%; font-family: 'Times New Roman',serif; font-size: 12pt;">Undersøkelsen viste blant annet at når studentene fikk undervise reelle kjøreelever ved reelle trafikkskoler, fikk de et godt innblikk i hverdagen til yrkesutøverne, samtidig som de fikk god undervisningserfaring med kjøreelever med ulike forutsetninger, og erfaring med mange ulike trafikale utfordringer. På den annen side sto ofte den økonomiske faktor i veien for en tett og god oppfølging av studentene, fordi praksisveilederne i en del tilfeller var mer fokusert på å gjennomføre egne undervisningstimer framfor å følge opp studentene. Mange små enheter medførte i tillegg noen ulikheter i kvaliteten på oppfølgingen av studentene, og avstanden mellom teori- og praksisfeltet kunne også være en utfordring.</span></p> <p><span style="margin: 0px; line-height: 107%; font-family: 'Times New Roman',serif; font-size: 12pt;">Hensikten med undersøkelsen var å rette oppmerksomheten mot utfordrende faktorer ved vår duale læringsmodell. Dette vil deretter legge grunnlaget for videre utvikling av trafikklærerstudiet i den hensikt å gjøre kvaliteten på studiet enda bedre.</span></p> <p><span style="margin: 0px; line-height: 107%; font-family: 'Times New Roman',serif; font-size: 12pt;"><strong>Nøkkelord: </strong>Trafikklærerutdanning, arbeidsplassbasert læring, effektiv tilegnelse av undervisningskompetanse, effektiv tilegnelse av kjøreferdigheter for elever, erfaring fra det virkelige liv</span></p> 2018-12-02T15:29:32+01:00 Opphavsrett 2018 Anders Kristoffersen https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2618 Refleksjonsøkter og trekantsamarbeid i «tur-retur»- praksis 2019-07-09T12:20:12+02:00 Baard Johannessen baard.johannessen@hioa.no Anne-Grete Kaldahl anne-grete.kaldahl@hioa.no Torhild Skotheim torhild.skotheim@hioa.no <p>Målet med dette studiet er å finne en modell for praksis for grunnskolelærerstudenter som i større grad tetter gapet mellom teori og praksis.</p><p>Refleksjonsseminar og tur –retur praksis ble prøvd ut, for å utdanne studenter som er bedre skikket til å møte framtidens yrkesliv. Studentene fikk praksis på to praksisskoler i stedet for fire. Semistrukturerte intervjuer med en triangulering av data fra studenter, praksislærere, rektorer og høgskoleansatte ble gjennomført. Dataen ble analysert ved induktiv innholdsanalyse.</p><p>Resultatene fremhever fire kategorier som fremmer studentenes pedagogiske innsikt: En bedre tilknytning mellom teori og praksis, refleksjonsseminar, økt pedagogisk innsikt igjennom å forstå sin egen rolle, og mer tid til pedagogisk arbeid i klasserommet. Refleksjonsseminarene gjorde studentene mer selvstendige og autonome i sine refleksjoner og yrkesutførelse, samt at jevnbyrdigheten med lærerne og rektor på praksisskolene økte.</p> 2018-02-04T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Baard Johannessen, Anne-Grete Kaldahl, Torhild Skotheim https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2611 Yrkesstolthet og frafall i kokkeyrket 2019-07-09T12:20:37+02:00 Bjørn Eben bjorn.eben@hioa.no <p>Hvorfor vurderer så mange kokker å skifte yrke når det samtidig viser seg at mange også er stolte av yrket sitt (Spetalen, Eben &amp; Jahnlu, 2016; St. Olav Hospital, 2013, Tidemann &amp; Myklebust, 2005)? Denne artikkelen vil rette oppmerksomheten på mulige årsaker til dette, og hvorfor restaurantkokker vurderer å endre arbeidsplass eller yrkesmulighet. <br /> <br /> Restaurantbransjen er i rask utvikling og befolkningen spiser stadig oftere på restaurant (Bugge &amp; Lavik, 2007). Samtidig synker rekruteringen til kokkeyrket (Sundquist, 2016). Det er derfor viktig å drøfte hvilke faktorer som har betydning for at restaurantkokker forlater yrket etter forholdsvis kort tid.</p><p>Problemstillingen er; <em>Hvorfor vurderer så mange kokker å skifte yrke når de er så stolte av yrket sitt?</em></p><p>I denne artikkelen er det gjennomført en reanalyse av grunnlagsmaterialet som ble presentert i rapporten «Yrkesutøvelse i restaurant og matfagene – Arbeidsoppgaver, prioriteringer og forskjeller» (Spetalen, Eben &amp; Jahnlu, 2016). I tillegg til denne univariate analysen har jeg også sammenliknet gjennomsnitt og testet hypoteser ved hjelp av T-test og ANOVA i SPSS (Johannessen, 2009; Pallant, 2013). Studenter ved bachelorutdanningen i Restaurant og matfag, kull 2013 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, tok utgangspunkt i dataene fra Spetalen et al. (2016) i sine bacheloroppgaver. I samarbeid med tre studenter er det gjennomført kvalitative intervjuer med til sammen 23 nåværende og tidligere kokker.<br /> <br /> For å forklare dataene har jeg trukket inn det organisasjonsteoretiske begrepet «turnover» siden dette er et tydelig problem i restaurantbransjen. Faktorer som tiltrekker og frastøter medarbeideren i forhold til yrket, er også med i diskusjonen for å forklare funnene (Lashley, 2000; Brochs-Haukedal, 2010; Kuvås, 2013). Med bakgrunn i funnene fra de kvalitative intervjuene kan man anta at følgende årsaker veier tungt når kokker aktivt søker annen yrkeskarriere:</p><ul><li>Ledelse – mangel på ledelse og manglende faglig ledelse.</li><li>Familieliv og de krav en yrkesutøver har til økonomi, forutsigbarhet i forhold til arbeidstid, og overtid. Dette momentet er tosidig også knyttet opp mot ledelsesproblematikk.</li><li>Ambisjon og ønske om videreutdanning, at det ikke finnes flere tilbud om videreutdanning som bygger direkte på kokkeutdanningen</li></ul><p>Andre årsaker som det også legges vekt på er arbeidspress, mangel på faglært arbeidskraft og stadig skifte av arbeidsplass i kokkeyrket. Momenter som yrkesstolthet, faglig utvikling og egen motivasjon kan ved bevisste handlinger fra eiere og ledere virke som tiltrekningsfaktorer som må følges opp og utvikles. Bedriften må ifølge Lashley (Lashley, 2000) sette fokus på å kontrollere frastøtingsfaktorer i egen bedrift fordi det er vanskelig å hindre tiltrekningsfaktorer fra andre bedrifter eller yrker.<br /> <br /> Hensikten med denne artikkelen er først og fremst å tilføre ny kunnskap om hvordan kokker oppfatter sine arbeidsforhold og arbeidsplasser som fører til ønske om å skifte yrke. Dernest er det viktig at yrkesfaglærerutdanningen, som utdanner yrkesfaglærere, kjenner til hvilke utfordringer som finnes i kokkeyrket.</p> 2018-01-30T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Bjørn Eben https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2577 Endringsbehov i norsk yrkesopplæring? - Elevers, lærlingers og yrkesfaglæreres erfaringer med yrkesopplæring i Vg1 2019-07-09T12:21:29+02:00 Daniel Bødtker-Lund daniel.bodtker-lund@hioa.no Kari Henriette Hansen kari.hansen@ntnu.no Grete Haaland Grete.haaland@hioa.no Inger Vagle Inger.vagle@hioa.no <p>Artikkelen belyser hvordan opplæringens innhold i Vg1 erfares av elever, lærlinger og lærere, som grunnlag for vurdering av endringsbehov i norsk yrkesopplæring. Problemstillingen artikkelen gir svar på er: <em>Hvordan fungerer Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram for elever med ulike yrkesvalg?</em></p><p>Bakgrunnen for studien artikkelen bygger på er at en strukturendring er på trappene i norsk yrkesopplæring. Kunnskapsdepartementet har brukt en rekke eksperter i forarbeidet, uten at elever og yrkesfaglærere har vært involvert i nevneverdig grad. Vi ønsker å bringe fram elevers og læreres stemmer.</p><p>Teoriforankringen er knyttet til forhold som har betydning for elevers motivasjon, mestring og læring, samt nasjonale føringer, mål og hensikt med yrkesopplæringen. Metodene i forskningsarbeidet er elektronisk spørreundersøkelse blant elever i Vg1 og Vg2, samt lærlinger i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og semistrukturerte intervjuer med yrkesfaglærere.</p><p>Et hovedfunn er at opplæringen i Vg1 ikke samsvarer med elevenes ulike læringsbehov, og heller ikke med de nasjonale føringene for yrkesopplæringen. Vg1 bør gjennomgå store endringer, basert på elevenes og lærernes erfaringer, for å sikre yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner og yrkesinteresser.</p> 2017-12-22T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2017 Daniel Bødtker-Lund, Kari Henriette Hansen, Grete Haaland, Inger Vagle https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2582 «Den tredje vei»: En studie av elevers opplevelse av å være lærekandidat. 2019-07-09T12:21:03+02:00 Klara Rokkones Klara.rokkones@ntnu.no <p>Denne artikkelen er basert på en kvalitativ undersøkelse som tar utgangspunkt i erfaringer og opplevelser elever/lærekandidater på restaurant- og matfag og helse- og oppvekstfag har fra et alternativt opplæringsløp. De har alle vært knyttet til et tilrettelagt tilbud, «Den tredje vei», som er bygget opp omkring praksis, og som kjennetegnes med stor fleksibilitet.<em> </em>Problemstillingen jeg forfølger i teksten, er følgende: <em>Hvordan kan skole og bedrift samarbeide og tilpasse opplæringen for elever med behov for en alternativ vei til grunnkompetanse?</em></p><p>I første del av artikkelen beskrives tilbudet «Den tredje vei» og knyttes til sentrale styringsdokumenter, teori og forskning.</p><p>I artikkelens andre del presenterer jeg metode og datainnsamling, basert på intervjuer.</p><p>Til slutt drøfter og oppsummeres funnene i studien som omfatter elevenes/lærekandidatenes erfaringer og opplevelser. Jeg peker på hvordan studien kan være et bidrag til å forstå behovet for en bedre tilpasset opplæring for elever med ulike utfordringer, og hvordan dette kan organiseres i skole og bedrift.</p><p> </p><p> </p> 2017-12-22T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2017 Klara Rokkones https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2264 Teori og praksis i yrkesfaglige læreplaner – myter og realiteter 2018-07-19T12:08:06+02:00 Halvor Spetalen halvor.spetalen@hioa.no <p>Andelen praksis og teori i yrkesopplæringen er et tema som stadig diskuteres i media og ulike fagfora. Sentralt i denne diskusjonen står to påstander: (1) At andelen fellesfag er blitt for stor i forhold til tidligere, og (2) at yrkesopplæringen er blitt mer teoriorientert etter innføringen av Kunnskapsløftet.</p><p>Formålet med denne artikkelen er å problematisere disse to påstandene gjennom et systematisk litteratursøk og dokumentanalyse av læreplaner i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag for perioden 1976-2006.</p><p>Selv om hovedvekten er lagt på fag- og timefordeling i læreplanene innenfor restaurant- og matfag, kan innholdet i artikkelen generaliseres ut over dette da læreplanene i ulike perioder hadde samme organisering og oppbygging.</p>Resultatet av analysen viser at andelen felles allmenne fag i læreplanene har styrket seg på bekostning av de yrkesfaglige programfagene i perioden fra 1976 til 2006, men om dette har ført til at den skolebaserte yrkesopplæringen er blitt mer klasseroms- og teoriorientert, må likevel problematiseres og nyanseres. Læreplananalysen gir lite hold for denne påstanden. 2017-09-14T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2017 Halvor Spetalen https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2167 En LUR tur i fjæra, Hvordan kan vi utvikle undervisning på yrkesfaglærerutdanningen som ivaretar helhet og sammenheng? 2018-07-19T12:08:06+02:00 Åse Strand ase.strand@ntnu.no Klara Rokkones klara.rokkones@ntnu.no Hanne Karlsen hanne.karlsen@ntnu.no <p>Etablering av treårig yrkesfaglærerutdanning i 1999 introduserte begrepet <em>helhet og sammenheng </em>som ett av fire grunnleggende prinsipper. Begrepet skal forstås som en tett kobling mellom de ulike faglige delene av studiet. Ved evaluering av yrkesfaglærerstudiet i 2003 oppsummerte Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) at studentene opplevde integreringen av yrkesdidaktikken i yrkesteorifagene og yrkesteorien i undervisningspraksis som mangelfull. Helhet og sammenheng viste seg altså å være vanskelig å få til i praksis.</p><p>Metoder brukt i denne studien er spørreundersøkelse og elevlogger.</p>Denne artikkelen gir et eksempel på hvordan NTNU og HiST gjennom bacheloroppgaven har kombinert yrkesfaget (faglig bredde og dybde) med profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og praksis for studenter ved studieprogrammet restaurant- og matfag (RM). Hovedmålet med oppbyggingen av bacheloroppgaven er å sikre helhet og sammenheng og gi studentene mulighet til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. 2017-07-21T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2017 Åse Strand, Klara Rokkones, Hanne Karlsen,